Forandring fryder ikke – eller?

Ukeslutt Denne uka skriver Tor Martin Årseth om den digitale utviklinga.
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

Ukeslutt Denne uka skriver Tor Martin Årseth om den digitale utviklinga.Foto: BJØRN TORE NESS

Ukeslutt

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av forandring. Det har nesten vært sånn at jeg har motsatt meg den – av rent prinsipp.

Noe jeg har hatt et utpreget anstrengt forhold til, er digitaliseringa som har skjedd i min levetid. Jeg føler meg allerede som en gretten gammel gubbe, der jeg fnyser av at alt i dag skal være tilgjengelig et lite tastetrykk unna. Noen ganger får jeg lyst til å gå i demonstrasjonstog med paroler og full pakke. Men hittil har jeg klart å holde meg hjemme.

Og når jeg er hjemme er det aller beste jeg vet å innta et hjørne av sofaen om kvelden med en god gammel vinylplate på spilleren og gjerne en bok som selskap. Og den må være laget av papir. Kindle, gå og legg deg! Det kan forresten også lydboka gjøre.

Men helt avdanket er jeg ikke. Jeg var tidlig ute med moderne utstyr for å lytte til musikk digitalt. Hvem husker vel ikke Minidiscen? Men den bruker jeg ikke lenger. Nesten. Ipoden derimot er i bruk støtt. Musikk på telefonen? Makan til tull.

Min motvilje til å akseptere dette mye omtalte framskrittet skaper også glede hos andre, om enn noe ufrivillig. Spotify er ikke helt min greie, så jeg bruker den samme musikkavspilleren som da mine foreldre investerte i vår første datamaskin i 1998. Når folk ser at jeg bruker musikkavspilleren Winamp lyser de opp av nostalgisk glede. Uten at jeg overhodet forstår denne tåpelige begeistringa. Eller gjør jeg ikke det?

Og hvordan er det mulig å sette seg ned med gamle actionfilmer uten at det er på VHS? Det har jeg bestemt meg for ikke å begripe.

Jeg har også motvillig lastet ned Vipps, til tross for at jeg anskaffet mobilbank for flere år siden, noe som jo strengt talt burde holde.

Men sånn egentlig er jeg jo svært begeistra for utviklinga. Jeg hadde aldri klart meg uten Netflix. Det hadde blitt upraktisk å kutte Paypal. Faktisk velger jeg bort nettbutikker som ikke har fulgt med i timen og tilbyr denne betalingsløsninga. Og lista kunne fortsatt lenge.

Hva er det som holder meg igjen? Egentlig vet jeg svaret godt. Og det er noe jeg gjør kun for min egen del.

For noen ganger er det godt å bare være en gretten gammel gubbe.

Mer å lese på Namdalsavisa: