Maren takket ja til heimbygda si

NAVN: Maren Kjerkol
ALDER: 31
BOSTED: Grong
(Foto: Ingvild Hegge Eriksen)

NAVN: Maren Kjerkol ALDER: 31 BOSTED: Grong Foto: Ingvild Hegge Eriksen

Det er fint å reise ut i verden, men også godt å komme heim igjen ...

på et renoveringsstativ i solsteiken står både samboeren og pappaen til Maren Kjerkol og snekrer tak. Sola steiker, Sanddøla renner forbi nedenfor gården på Dikkamoen i Grong og med husprosjekt, fast jobb som lærer på barneskolen, samboer og en sønn på ett år, er det tydelig at trivselen scorer høyt.

– Jeg tror man må ha noen år borte fra heimkommunen sin for å se hva som finnes i verden, sier 31-åringen, som tok utdannelsen sin i både Trondheim og på Lillehammer. Med en master i kofferten reiste hun heim til Grong. Gården på Dikkamoen har faren kjøpt med forbehold om at Maren, med sin nye familie, skal bosette seg der i framtida. Et helt hus skal rives og et nytt skal bygges opp igjen, i tillegg til at fjøset er blitt satt i stand. For er det én person som er glad i dyr, så er det Maren.

På Dikkamoen får en gjeng med griser, sauer, kyr og høner leve glade sommerdager. Gården ligger idyllisk til på sørsida av elva, og Maren flirer litt når hun innrømmer at hun til slutt ble sørsiding, da hun selv er vokst opp på en gård på nordsida i Grong.

Glad i barn

Ikke alle fra årskullet hennes har flyttet tilbake igjen, noe Maren tror varierer veldig ut ifra hvilken utdanning man har valgt.

Etter å ha fått et jobbtilbud fra heimbygda, pakket hun kofferten på Lillehammer og dro heim til Grong i løpet av ei uke.

– Da jeg flyttet heim, ble jeg invitert til en prat med ordføreren. Dette får alle som flytter heim etter endt utdanning, forteller hun.

Hun jobbet i barnehagen og PPT-tjenesten før hun begynte i grunnskolen. Nå er hun lærer for førsteklassingene i Grong, og er strålende fornøyd.

– Det er en veldig artig å være

lærer på barneskolen. Ungene i Namdalen er så glade og tillitsfulle, kan hun fortelle. Kjerkol trekker fram åpenheten som svært positiv, både blant elever og lærere. Som småbarnsmor i ei bygd på rundt 2.500 innbyggere, stortrives hun, og kan fortelle om småbarnsgrupper, treningstimer og et godt og trivelig miljø.

– Hva er den fineste plassen i Namdalen, da?

– Det må være Dikkamoen, det, flirer hun, og omringet av sol, en husdrøm i aksjon, familie og naturen hun setter pris på, er det ingen som kan si henne imot.

Foruten jobb, fylles dagene blant annet med familiemedlemmer i mange aldre.

– Fordi samboerens familie også bor i Grong, vil vi gjerne at sønnen vår blir kjent med hele familien sin, forteller hun. Maren skryter også av barnehagene og skolene i kommunen.

Det nye kulturhuset i Grong synes hun også er blitt et viktig og flott bygg.

– Trivelig folkeslag

– Vi har mye kultur i Grong, som man jo prøver å få med seg. Og det virker som folk stiller opp på det som er, sier hun.

Spørsmålet om hvorfor akkurat hun er så stolt av å komme fra Namdalen, er Maren skråsikker på:

– Det er et veldig trivelig folkeslag, og så er det så fint her, sier hun lett, og lar undertegnede få bli med ned til elva, hvor det er snekret en stor gapahuk. Ved siden av er det slått opp et telt, hvor familien på tre sov i natt. Maren tar fram et av mange strikkeprosjekter.

– I år har det vært et strålende flott strikkevær, avslutter hun og ler.

Mer å lese på Namdalsavisa: