Landbruket digitaliseres

Framtidsbonden – hvem blir det?

FRAMTIDSLANDBRUK: Landbruket har bestandig vært avhengig av det som er oppe i lufta og faller ned, som solvarme og nedbør. Men i framtidas landbruk blir mer og mer styrt av andre ting oppe på himmelen, slik som satellitter. 															FOTO: Tor Ivar Viken
            (Foto: Tor Ivar Viken)

FRAMTIDSLANDBRUK: Landbruket har bestandig vært avhengig av det som er oppe i lufta og faller ned, som solvarme og nedbør. Men i framtidas landbruk blir mer og mer styrt av andre ting oppe på himmelen, slik som satellitter. FOTO: Tor Ivar VikenFoto: Tor Ivar Viken

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Sigurd Wongraven savner tida i Namdalen

«Det hadde vært veldig artig å spille i Namsos»

Landbruket i Norge har alltid vært godt forankret blant folket, og noe av dette skyldes at på 1800-tallet var 80 % av Norges befolkning bønder. Selv om bondestanden er drastisk redusert, fra over 700 000 til 40 000 gårdsbruk, er formålet og drivkraften den samme. Vi ønsker å produsere trygg, norsk mat til hele befolkningen.

Landbruket har gjennom tidene vært ei næring i utvikling, og har vist stor tilpasningsdyktig til pågående samfunnsendringer. Uansett om endringene har kommet i form av teknologi, arbeidskraft, værforhold eller forbrukerønsker - bondestanden har holdt produksjonstrykket oppe og servert trygg og sunn mat til en stadig økende norsk befolkning.

Dette ønsker den norske bonden å fortsette med, også i framtida. I dag utgjør landbruket og matindustrien den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge, med omlag 85 000 arbeidsplasser. Verdikjeden for mat har en total omsetningsverdi på 160 mrd. norske kroner.

De siste 150 årene med landbrukshistorie vitner om en enorm nyskaping. På 1850-tallet opplevde vi en mekanisering av jordbruket hvor behovet for arbeidskraft ble redusert, og husmannsplassene ble til selveide småbruk. Vi fikk også en sammenhengende utmark.

Mye av nøkkelen til landbrukets utvikling ligger i dette. Eierskapet. Framtidas bonde er også en stolt og selveiende bonde. Gode og langsiktige rammevilkår muliggjør matproduksjon der gården og ressursene naturlig befinner seg. Det må legges til rette for utnyttelse av ressursgrunnlaget til det fulle, slik at det er mulig å planlegge og investere i gårdsdriften.

Dersom vi tenker oss landbruket litt frem i tid, ser vi en bonde som er framoverlent, og som har bred kunnskap om sin eiendom og sitt husdyrhold. Framtidsbonden tar stadig i bruk ny teknologi for å kunne gi jorda akkurat riktig behandlingen til riktig tid. For eksempel har landbruket lenge benyttet seg av GPS og GIS. På den måten får man målt jordas egenskaper og tilpasset tilførselen av ulike næringsstoffer, slik at hvert jordstykke får dekt sine behov til enhver tid. Dette har gitt bonden større avlinger av god kvalitet. Også blant nye verktøy i dag finner vi mikrodroner, som kan bidra til måling av variasjoner i plantebestand. Landbruket går hånd i hånd med forskningen, og framtida vil innebære et presisjonslandbruk som åpner dørene for ressursutnyttelse på nye og spennende måter. Og framtidsbonden vil følge opp slik bonden alltid har gjort – med nysgjerrighet, iver og entreprenørskap, og eierskap i egen bedrift.

Framtidsbonden må være trygg på at den grunnleggende lovgivingen forblir den samme, uavhengig av hvilket parti som styrer landet. Lovgivingen må gi rom for kommunalt selvstyre, basert på lokale tilpasninger ut fra landskap og driftsform. Den enkelte gårdbruker må ha mulighet til å produsere trygg kvalitetsmat uten å måtte konkurrere med store selskaper om den samme jorda.

Framtidas gårdbrukere forsikres gjennom en forutsigbar forvaltning av matjorda. Dette innebærer at omregulering av matjord ikke skal skje til andre formål enn matproduksjon. Framtidsbonden er en bonde som har politikernes støtte, og en befolkning som forstår at vilkårene må legges til rette for at bonden skal kunne ha fokus på matproduksjon, friske dyr, god dyrevelferd og god plantehelse. Ensidig fokus på billigst mulig mat har høy risiko for både bonde og dyr, og framtidsbonden ønsker rom for biologiske prosessers gang.

Til sammenligning har våre naboer i Skandinavia valgt andre veier for sine bønder og sin matproduksjon. Svenskene har brakklagt et jordbruksareal tilsvarende all dyrkamark i hele Norge. Bakgrunnen for dette er at svenskene nærmest fjernet sin konsesjonslov, foruten muligheten til å danne aksjeselskap.

Danmark er også et eksempel til skrekk og advarsel. De har en konsesjonslov, men ingen priskontroll på landbrukseiendommer. Resultatet av dette er at store forsikringsselskap og utenlandske selskap kjøper opp gjeldstyngede danske bønder. Den danske gårdbrukeren har i dag en gjennomsnittlig gjeldsbyrde på langt over 30 millioner kroner, for ikke å snakke om negativ inntekt. Bøndene kjøpes opp og ut, og har langt på vei havnet i samme situasjon som mange i Norge tidlig på 1800-tallet. De er leilendinger på egen jord. Dette ønsker vi ikke for Norge og norsk matproduksjon. I framtidas Norge vil vi se en bonde med produksjonsvilkår som ganger det norske samfunn på alle vis. I framtidas Norge vil vi ha et regelverk som forhindrer en utvikling slik vi har sett i våre naboland.

Å utnytte det lokale ressursgrunnlaget innebærer at framtidsbonden kan slippe beitedyra sine i utmarka. Et framtidsrettet landbruk er et klimasmart landbruk som lar drøvtyggere hente maten der den er. Lovgivingen må derfor tilpasses slik at rovdyrbestandene forvaltes helhetlig, og sidestilt med hensynet til målet om økt matproduksjon på norske ressurser. På den måten kan utmarka gi grunnlag for vekst i matproduksjonen og ivaretakelse av kulturlandskap og biologisk mangfold, samtidig som at ferdsel, turisme og norske tradisjoner ivaretas. Dette etterlyser både Stortinget og Regjeringen.

Bærekraftig avl gir friske dyr, og biologisk produksjon handler om å holde dyrene sunne, sykdomsfrie og i forsvarlig miljø som tillater naturlig atferd. Dette gir også et økonomisk landbruk som i neste ledd gir kvalitet til norske forbrukere. Framtidsbondens markedsordninger vil fortsatt motvirke over- og underproduksjon, og henteplikten vil sørge for at bonden kan yte produksjon der hvor ressursgrunnlaget faktisk er. Husdyra vil bli godt ivaretatt og få medisin dersom de blir syke, men framtidsbonden vil aldri bruke antibiotika forebyggende eller som vekstfremmende middel, slik man ser i mange andre land.

Framtidsbonden er en del av en stolt bondestand som forvalter kulturlandskapet i Norge på en måte som bare bønder kan. Framtidas gårdbruker er en som ønsker velkommen til turgåere i utmarka, og som takker for at du lukker grinda etter deg. Det er en bonde som villig lar andre ta del i sine utmarksressurser, som takk for at turgåeren kjøper norsk mat. For framtidsbonden vil eksistere, for maten og folket.

Mer å lese på Namdalsavisa: