Flyet som forvandlet meg til en tyv

(Foto: BJØRN TORE NESS)

Foto: BJØRN TORE NESS

Ukeslutt

Da jeg gikk i barnehagen, ble jeg kalt Ludvig. Jeg hadde langt krøllete hår, insisterte på å bruke en gammel sjømannshatt jeg kjøpte på loppemarked i Gudbrandsdalen – og jeg gjorde aldri, og da mener jeg aldri, noe galt.

Helt til den dagen det kom en mann vandrende inn døra til avdeling Mummitrollet i Fossbrenna barnehage. Jeg husker alt som det var i går. Han hadde mørkt krøllete hår som han hadde dratt bak som en slags gigantisk sleik. På nesen hadde han runde briller og var antrukket i ei grå T-skjorte som var plantet ned i de trange lyseblå jeansene han hadde på seg.

Han var den kuleste av alle. Jeg trodde han var rocke- stjerne. Alle barna flokket seg rundt da han satte seg ned på et bord med en bunke A4-ark.

Så begynte han å brette. Jeg hadde aldri sett så mange detaljer i et ark, før han til slutt på magisk vis skapte det mest analyserte papirflyet jeg noen gang hadde sett. Køa fram til den kule fyren ble kortere og kortere – men jeg ble mer og mer pissetrengt. Jeg måtte på do.

Og da jeg var tilbake, var papirbunken tom. Og alle var på veg ut for å leke med de nye papirflyene.

Jeg snakket ikke med noen. Jeg bare syklet med en trehjulssykkel rundt og rundt på sykkelbanen i uteområdet på barnehagen. Jeg husker den dag i dag det sinnet jeg hadde i kroppen. Og den følelsen av å være den eneste som ikke fikk.

Da vi ble kalt inn, hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle ha et fly. Å spørre direkte om han kunne lage et papirfly til meg, var aldri noe tema. Jeg tenkte det var enklere å stjele, der jeg syklet rundt og rundt og rundt før jeg ble båret inn av en av barnehagetantene.

Det var ikke uten grunn at jeg ventet med å gå inn til noen måtte hente meg. Jeg ville være alene i garderoben. Og i ei hylle lå et eksemplar av papirflyet.

Med skyhøy puls og skjelvende hender tok jeg lynraskt tak i papirflyet og knøvlet det under mine klær i min hylle.

Så kom nervene. Jeg visste jeg kom til å bli tatt. Alle snakket om papirflyene. Papirfly, papirfly, papirfly. Da dagen var omme, var det noen som skrek fra garderoben. Det ble brått satt i gang en leteaksjon, og rockestjerna ledet aksjonen.

Det føltes ut som verden raste sammen over Fossbrenna barnehage. De fant flyet i mi hylle. Men jeg innrømmet det aldri (før nå) og holdt et steinansikt helt til jeg kom heim på rommet mitt.

Det er stort sett det eneste jeg husker fra tida i barnehagen. Men alle følelsene jeg kjente på akkurat den dagen, sitter ennå som støpt.

Jeg har ikke stjålet noe etter det.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: