UKESLUTT

En lang sommer som miljøsvin

(Foto: Bjørn Tore Ness)

Foto: Bjørn Tore Ness

Flere nyheter

Nummer ni på Beitostølen

– Et skikkelig kick!

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

– Pappa, det ryker av bilen vår.

– Det ryker av alle biler tjompen, svarte jeg feriesløvt.

– Det vet jeg vel, men pappa; skal det ryke svart så vi ikke ser bilene bak oss?

«Hei, Henry Ford, hva har du gjort? Bytta til deg bileksos mot hestelort.»

Utsagnet fra poden på åtte kom mens vi befant oss i en feriepakket bil på veg mot Sørlandet 110 mil unna.

Jeg er vel slett ikke bedre enn de fleste, jeg kjøpte meg bil og håpet det beste.

På seinvinteren byttet frua – som fortsatt ikke har førerkort – ut bilen vår. Pent brukt med plass til alle sju, lav kilometerstand, mye utstyr.

og tenkte at nå blir livet som i reklamen.

Et gløtt i speilet – og jeg fikk bilder på netthinna av gamle krigsfilmer i svart-hvitt der krigsskipene seiler mot horisonten mens sirenene uler og røyken velter tjukk og svart over opprørt hav. Køa bak oss havnet lenger og lenger bak.

På Berkåk ble det stopp. Mistrøstig måtte jeg forklare fem barn at det dessverre ikke ble noe av sommervisitten hos tantene eller dagsturer for å stå i lange køer i svindyre norske fornøyelsesparker denne sommeren.

Skuffelsen var stor, munn- viker pekte mot asfalten og tårene blinket i øynene til døtrene på fire og seks. Han på 11 og han på 15 var mest opptatt av hvor lang tid det tok før de kunne være på nett igjen.

Vi snudde heimover og forsøkte å ta hensyn til miljøet, men det er ikke enkelt når du spyr ut tung, svart røyk i strålende solnedgang.

Neste dag kontaktet jeg «fastlegen» og skjønte raskt det var trøbbel i gjære.

– Disse motorene har jo vært stort sett uforandret siden 1990-tallet, men denne feilen har jeg faktisk ikke vært borti før, sa Ford-doktoren.

Etter å ha vært på et hemmelig lager og funnet et verktøy ingen hadde sett, og langt mindre prøvd, lokaliserte han feilen. Takk. Deler ble bestilt. Drømmen om en biltur med mål om påfyll av polkagriser fra Gäddede ble skrinlagt i takt med avrevne kalenderblad.

I ettertid ser jeg at vi hadde flaks. Været i Namdalen var strålende, mens på Sørlandet begynte de å impregnere ungene for å unngå råte.

Åtteåringen vår henger sjelden lenge med geipen:

– Ikke vær lei deg du pappa. Det blir jo ny ferie neste år, og nå vi kan bade i Oasen og spise pizza hos Zeki i stedet, mente han – og ga pappa en klem.

Mer å lese på Namdalsavisa: