En opplevelse helt utenom det vanlige

Flere nyheter

Øyvind Foss og Irja Lipsonen Foss ble hedret med Nidarosen i Ranem kirke

Holdt prisen skjult for hverandre

«Li-tausin» viste styrke i helgas rankingturnering

– Nå har vi lagt lista

Historisk biskop Herborg Oline Finnset på sitt første besøk i Namdalen

Feiret kirkejubileum med lekværingene

Kaldsvetten siler nedover panna. Klamheten i hendene begynner å bli såpass framtredende at jeg får merker på buksa hvis jeg hviler håndflata på låret. Nervøsiteten som raser innvendig begynner nå å bli synlig i form av økende skjelving i både armer og bein. Hva er det jeg har gitt meg ut på? Er det slik det hele skal ende? Hvorfor har jeg satt meg selv i denne situasjonen?

Det høres kanskje dramatisk ut, og det var det i aller høyeste grad oppi hodet mitt en varm sommerdag i juli.

Tidligere i år fylte jeg 30 år. I forkant av bursdagen måtte jeg liste opp burdagsønsker til min langt bedre halvdel. Etter å ha tenkt ei uke eller to kom jeg opp med ei liste over ting som jeg kunne tenke meg å få i gave. En av de tingene var grunnen til at jeg nesten to måneder senere skulle ønske at jeg ikke hadde stått opp akkurat den morgenen.

Vi hopper framover i tid fra bursdagen. Jeg hadde fått gaven og var strålende fornøyd. I to måneder gikk jeg og så fram til dagen jeg skulle få oppfylt en drøm jeg hadde gått med lenge. Da dagen endelig var kommet, startet jeg sakte men sikkert å tenke; er det egentlig så lurt at du ønsket deg akkurat dette? Har du tenkt godt nok gjennom ønsket ditt?

Klokka 04.30 mandag morgen i juli ringer vekkerklokka. Da er det dags. Nå er det på tide å kle på seg skoene og starte turen. I dag skal jeg bestige Stetind. Norges nasjonalfjell. Med sine 1.391 meter over havet stiger fjellet som en ambolt opp fra fjorden. et mektig skue, og desto mektigere når du henger rundt 50 høydemeter fra toppen og klamrer deg fast til fjellveggen med omtrentlig 1.000 meter fritt fall under deg. Det eneste du har mellom deg og den sikre død er et tau som er noen få stakkarslige milli- meter tykt og kreftene fra fingrene dine. Hvis jeg faller nå, har jeg faktisk god nok tid til å tenke over hva jeg burde gjort annerledes i livet før jeg treffer bakken.

Heldigvis gikk det hele veldig bra. Den følelsen som brer seg gjennom kroppen når du står på toppen og kjenner på den mestringsfølelsen av å ha klatret deg opp på Norges nasjonalfjell, kan vanskelig beskrives. En naturopplevelse som absolutt kan anbefales. Selv om jeg kjente på dødsfrykten noen minutter oppi fjellveggen, ville jeg tatt turen opp dit igjen – uten å nøle.

Mer å lese på Namdalsavisa: