NA-spaltist Ida Gansmo Uldal

Sykt flink og sykt stressa

Flere nyheter

Namsos til topps på tabellen – nå venter toppkamp i Kleppen

Emanuels store dag

Amund Sundvik slo til for Lierne i helga. Framover vil det meste handle om Stod.

Eliteserien neste stopp

Festkonsert markerte slutten på åpningsuka

Thomas rørte Venche og Kuben til tårer

Rekordmange utstillere og et stappfullt torg på årets Sopinfestival

Folket er fortsatt sultne på matfestival

Striskjorta og havrelefsa er et faktum og mange elever er tilbake i en skolehverdag de har problemer med å takle. Årets Ungdata-tall viser at unge som opplever depressive symptomer, fortsetter å øke, samtidig som skolearbeidet stresser mer enn før. Dette er urovekkende!

Tallene fra den landsomfattende Ungdata-undersøkelsen er klare. De viser at relativt mange unge opplever et høyt nivå av skolestress, særlig blant jenter. Seks av ti jenter og tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Å oppleve stress kan gi elever energi, men samtidig kan det bli problematisk dersom stresset blir for stort og vedvarende over tid.

Mange unge, særlig jenter, forteller at de føler seg ulykkelig, lei seg eller deprimerte. Ofte forteller de også om søvnproblemer og en følelse av ensomhet, selv blant venner. For mange er minst en 5 godt nok og ingen gir f.. i hvordan det går på en prøve. Jeg har møtt gråtende og fortvilte ungdommer som føler at skolearbeidet har tårnet seg opp og at de rett og slett ikke klarer å finne ut hvilken ende de skal begynne i. Det er en kjensgjerning at når det blir for mye på en gang, vokser både beslutningsvegringen, apatien og dørstokken. Undersøkelsen viser at opplevelsen av skolestress er høyest i 10. trinn og siste år på videregående.


 

I år som tidligere ser man at andelen som rapporterer om psykiske plager, er høy. Presset på unge øker, de skal lykkes med seg selv og lykkes i skolen. På ungdomstrinnet opplever tre av ti å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». På videregående er nærmere halvparten plaget av dette. Jenter er langt oftere enn gutter utsatt for alle de ulike psykiske plagene som måles gjennom Ungdata. Antall jenter som rapporterer om depressive symptomer har gradvis økt siden begynnelsen av 2010-tallet. Årets undersøkelse tyder på en ytterligere økning, også blant guttene. Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger – både kroppslig og mentalt. De unge skal finne ut hvem de er og hva de står for, og møter nye krav og forventninger. Mange unge sliter psykisk i perioder og generelt sett er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom.

Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. En av grunnene til at jentene sliter mer enn guttene kan komme av at jenter ofte angriper stress og press med å yte mer og jobbe hardere, mens gutter heller trekker seg unna. I tillegg opplever jentene i større grad enn guttene, press på kropp og utseende. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Ungdatatallene sier oss ikke bare hva vi bør hjelpe de unge med, de gir også tydelige føringer for hvor vi bør styrke den forbyggende innsatsen. Og nettopp tidlig innsats og forebygging er jo et samfunnsøkonomisk supertriks.


Idas tips
  • Ungdata er lokale undersøkelser hvor skoleelever fra hele landet svarer på hvordan de har det og hva de driver med på fritida. Velferdsforskningsinstituttet Nova har gjort undersøkelsen siden 2010.
  • I årets undersøkelse svarte 64.000 elever fra ungdomstrinnet og 43.000 elever fra videregående.
  • 4.594 ungdommer i Nord-Trøndelag, 397 ungdomsskoleelever deltok i Namsos kommune.
  • Søk og finn tall for din kommune på; www.ungdata.no
 
Mer å lese på Namdalsavisa: