Dobbelt så mange kan dø av kreft – motstandsdyktige bakterier vinner fram

Stopp overforbruket – nå!

ALVORLIG Politikerne må innse alvoret med antibiotikaresistens og handle deretter, påpeker artikkelforfatteren.
(Foto: Bjørn Tore Ness)

ALVORLIG Politikerne må innse alvoret med antibiotikaresistens og handle deretter, påpeker artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Tore Ness

Antibiotikaresistens er nå den største trusselen mot helse globalt. Det er for eksempel påvist totalresistent tuberkulose i flere land.

Flere nyheter

Kronprinsparet besøker Namdalen

Strålende høstvær i vente

Siste finpuss før kronprinsparet kommer

– Slik hilser du på dem!

Namdal LK ønsker å være mer enn en «stafettklubb»

Fra veg til bane

Ny leder i næringsforeninga for YN er imponert over det lokale næringslivet

Ny mann i sjefsstolen

Innspill

Motstandsdyktige bakterier vil kunne slå beina under fremskrittene vi har gjort innenfor kreftbehandlingen.

De aller fleste av oss har opplevd å ha skikkelig vondt i halsen. Noen ganger er det en bakterieinfeksjon som er årsak til smertene, men selv om en halsbetennelse kan gjøre fryktelig vondt, er det ikke en lidelse vi tenker på som dødelig. Før antibiotika kom på markedet var det imidlertid tilfelle. Antibiotika dreper bakterier, og ingen medikamenter har reddet flere menneskeliv gjennom historien. Med det som bakteppe er det skremmende å registrere at stadig flere bakterier ikke lenger lar seg knekke av behandling.

Et stort overforbruk over mange år har gjort bakteriene motstandsdyktige.

Særlig alvorlig er antibiotikaresistens for kreftpasienter: Årsaken er at behandling som er effektiv mot kreft, som cellegift, stråling og kirurgi, også kan svekke pasientenes immunforsvar, i tillegg til at flere typer behandling krever antibiotika for å i det hele tatt bli satt i gang. Mange får derfor infeksjoner som hittil har latt seg behandle av antibiotika. Uten slike effektive medisiner blir infeksjonene imidlertid dødelige.

Etter tiår med stadige fremskritt innenfor kreftbehandlingen og hvor flere enn noen gang overlever, frykter vi nå motsatt trend: At enkle infeksjoner vil ta livet av langt flere med kreft – kanskje dobbelt så mange.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe. Men da må kampen mot de resistente bakteriene begynne nå. Vi må på kort sikt finne nye antibiotika-produkter, og på lang sikt helt nye medisiner som kan erstatte antibiotika. I mellomtiden må vi sørge for at den antibiotikaen som i dag er effektiv, ikke slutter å virke. Skal vi få til det, må alle bidra.

Leger og helsepersonell må reservere bruken til de som virkelig er syke, og være forsiktige med å skrive ut antibiotika for en halsbetennelse til ellers friske personer. Derfor er nyheten om stadig økende bruk av antibiotikabruk for unge på videregående, alarmerende.

Vi som pasienter må også bli mer bevisste, for eksempel når vi spør legen om antibiotika. Reseptfrie medikamenter fra utlandet bør også brukes med forsiktighet.

Men vi kan ikke handle alene. Bakteriene kjenner ingen landegrenser, de er med oss hjem fra utenlandsreise og i maten vi importerer.

Antibiotikaresistens er nå den største trusselen mot helse globalt. Det er for eksempel påvist totalresistent tuberkulose i flere land. Bruken av antibiotika i matproduksjon må ned, legemiddelindustrien må sette antibiotika øverst på dagsorden, og det må bevilges langt mer midler til forskning.

Alt dette krever politikere som er villig til å se alvoret vi nå står overfor.

Mer å lese på Namdalsavisa: