Elektrikeren med Saksofon og bass

NAVN: Roger Skaret
Alder: 62
BOSTED: Namsos sentrum
            (Foto: Øivind Rånes)

NAVN: Roger Skaret Alder: 62 BOSTED: Namsos sentrumFoto: Øivind Rånes

Flere nyheter

Se bildeserie fra julekonsert

Ingen lager jul som D.D.E.

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Voldsbruk mot lærere i Nærøy blir sak for kommunestyret

Slår og spytter på lærere

Han gleder seg som en unge til hver 17. mai. Og har aldri vært inne på tanken om å forlate Namsos.

I kjelleren på Namdalshagen, lengst inne i gangene, godt under bakkenivå, holder Roger Skaret til. Derfra planlegger og administrerer han drift og vedlikehold på flere store forretningsbygg i Namsos.

– Er du stolt over å være namdaling?

– Veldig. Vi er heldige og privilegerte som kan bo her vi bor, med alt vi trenger rett i nærheten og ikke mer kav og mas enn vi gjør det til selv.

– Har du aldri vurdert å flytte?

– Nei. Drar jeg til Oslo eller andre byer, må jeg nesten ha med en egen ha støttekontakt for å takle stresset, ler han høyt.

Roger beskriver seg selv som så heimkjær og glad i området han har vokst opp, at å flytte helt til Vika eller Prærien, er utenkelig.

– Det er sikkert mange hyggelige mennesker der også, men for en som er vokst opp på Bjørum og som lå i «krig» med de andre bydelene som guttunge, er det tryggest å holde seg øst for Klompen, mener Roger.

Unntaket er hytta i Vemundvik som heldigvis ligger bare 13 minutter fra utgangsdøra heime.

– Hvorfor begynte du korps?

Stillheten som følger spørsmålet går over minst åtte takter.

– Jeg var vel 14 og hadde ikke noe valg. Da jeg vokste opp, drev du med fotball eller korps. Og bare så det er sagt; «æ kainn itj å spæll fotbaill».

I nesten 50 år har han hatt en forkjærlighet for blåseinstrumenter.

– Det startet med klarinett, men det er saksofonen som liksom har vært min greie i alle år, sier han.

På 1990-tallet slet korpsbevegelsen med rekruttering og mange steder spøkte det for levende marsjmusikk på nasjonaldagen. I 1995 så derfor Veteranskorpset dagens lys.

– Rolf Mokkelbost tok initiativet. Vi var vel omkring åtte–ti stykker som var samlet og ble enige om å gjøre et forsøk. Jeg ble valgt til formann og har vel prøvd mer eller mindre halvhjertet å få noen andre til å ta over, men det blir visst med forsøkene, smiler han.

Veterankorpset er: 17. mai og gleden ved å spille i lag med andre. Maks 14 øvelser, full innsats på nasjonaldagen, en gratiskonsert i mai, og så blir det stille i hornet.

– Det er akkurat passe, da tar ikke musikken mer tid enn at folk har tid og lyst til å holde på.

– Hva driver dere?

– Spilleglede og gleden ved å glede andre. En 17. mai uten korpsmusikk ville blitt stusselige greier. Vi trives i lag, har lav kontingent som holder til noen noter og litt vedlikehold av instrumenter, og vi slipper heldigvis å krangle om penger eller å bake bløtkaker i tide og utide.

Det henger en bassgitar på veggen. Han spilte i flere band – eller orkester som Roger sier – på 1970-, 1980- og 1990-tallet. Og som noen sikkert kjenner til, bass på Åge Aleksandersens første soloalbum.

– Ja, bass ja, jo da, bass. Den har liksom også hengt med meg hele tida og gitt meg mye moro selv om den aldri ble noen gullgruve, sier han.

– Men egentlig er du elektriker og nå også selvstendig næringsdrivende?

– Jeg startet for meg selv for noen år tilbake, da min daværende arbeidsgiver omorganiserte virksomheten sin, og jeg tok over porteføljen på drift og vedlikehold av flere forretningsbygg og et borettslag her i Namsos. Jeg trives med jobben og har veldig fine oppdragsgivere, mener han.

– Hva er det fineste stedet i Namdalen?

– Vemundvik. Roa, omgivelsene, et sted du kan koble helt av og bare nyte tilværelsen.



Mer å lese på Namdalsavisa: