Grenser og samtykke handler om så mye mer enn å si nei når man ikke ønsker sex

Flere nyheter

Skulle møtes i Namdal tingrett i starten av november

Har inngått hemmelig forlik

Rørvik sanitetsforening serverte frokost for tredje år på rad

Disket opp gratis frokost til 165 elever

Grenser og samtykke handler om så mye mer enn å si nei når man ikke ønsker sex. Det handler om å ivareta seg selv og andre. For å bli trygg nok på seg selv som ungdom og voksen, må kunnskapen om egne og andres grenser inn med morsmelken.

Alle blir født med en formening om hvor nærgående andre kan være før det blir ubehagelig. Til og med nyfødte babyer signaliserer når det blir for mye og de blir overstimulert. Siden må disse grensene øves på og holdes ved like i møtet med andre, og under samfunnets krav og forventninger.

Se for deg at du møter på din splitter nye kollega på vei til jobb. Denne relativt ukjente personen tar hånda di, og dere leier hele veien til arbeidsplassen. For de fleste vil dette føles litt rart og kanskje ubehagelig fordi personen kommer deg for nær.

Du og din følgesvenn går til jobb i et virvar av uuttalte grenser og manglende kommunikasjon. Det synes som om den nye kollegaen din ikke har sett deg an, eller spurt deg om du synes det er greit å leie. Dette kan skyldes at vedkommende ikke skjønner hvor dine grenser går, eller mangel på respekt. Faktisk kan det jo også være at kollegaen tror du ønsker eller trenger å holdes i hånden.

Så har vi deg da, går og holder hender uten å si ifra om at dette oppleves ubehagelig. Hvorfor? For å ikke såre den andre? Fordi du er redd for reaksjoner? For å gjøre kollegaen glad? Uansett hva grunnen er så har du gått hele veien til jobb og undertrykt dine behov og dine grenser.

Grenser er vanskelig! Å være tydelig på egne grenser og å vite hvor andres grenser går er vanskelig. Et kraftfullt hjelpemiddel i denne jungelen er samtykke. Er du usikker på andres grenser? Be om et samtykke. Altså; Kan jeg holde deg i hånda? -Ikke? Nei det går fint!

Allerede når barnet er nyfødt kan vi som foreldre gjøre viktig grensearbeid. Det er forskjell på hvor mye kos og hånd- tering en baby tåler før den må ha en pause, og hvordan de tolererer ukjente personer. Ikke send barnet rundt fra fang til fang selv om sju gammeltanter sitter og klør i fingrene. Dersom babyen gir utrykk for at den trenger ro, må den få det. Tving heller ikke barna til å gi klemmer til folk når de ikke vil. Dette har ingenting med høflighet å gjøre, lær heller barnet å takke i hånden eller gi «hig five» eller bare å si god natt. Det eneste barnet lærer er at det er viktigere å være høflig enn å ta vare på egne grenser og at egne behov er underordnet.

Dersom man ikke helt skjønner seg på dette med grenser, står man i fare for å begå eller bli utsatt for ulike alvorlig ting. Voldtekt, overgrep, og gråsonesex, er bare noen av utallige situasjoner som handler om at grenser ikke er formidlet, forstått eller i verstefall respektert!

Det å plutselig lære seg å sette grenser i ungdomstiden og voksenlivet er vanskelig dersom dette har blitt nedprioritert tidligere. Det beste vi som foreldre kan gjøre er å respektere våre barns grenser helt fra de er nyfødte og lære dem om egne grenser. Og ikke minst å be om samtykke når andres grenser blir utydelige.


Idas tips
  • Ingen er like og alle har ulike terskler for hvor nært noen får komme. Dette kan variere ut ifra situasjon og dagsform.
  • Dersom noen truer dine grenser så si ifra på en ryddig måte, man kan føle seg sårbar dersom man har misforstått situasjonen.
  • Barn oppdager og utforsker egen seksualitet allerede fra 3-4 års alder. Dette er gylne anledninger til å snakke om hva som er greit og hva som er ugreit i møte med egen og andres kropp
  • Et positivt forhold til og trygghet på egen kropp og egne grenser gjør det lettere å skille mellom positiv og problematisk berøring og kan senke terskelen for å si fra til andre dersom man opplever noe ubehagelig. Både som barn og som voksen.
  • Usikker på hvor grensen går? Be om samtykke!
 
Mer å lese på Namdalsavisa: