Årsandøya – grenda med fem fastboende og eget ungdomslag

HELE GRENDA SAMLET  Det er ikke ofte man får en sjanse til å fotografere alle som bor fast i ei grend. Men på Årsandøya er det mulig. Fra venstre: Solbjørg Nygård, Knut Hansen, Bjørg Nygård, Knut Aarsandøy og Stig Nygård.
            (Foto: Birger Aarmo)

HELE GRENDA SAMLET Det er ikke ofte man får en sjanse til å fotografere alle som bor fast i ei grend. Men på Årsandøya er det mulig. Fra venstre: Solbjørg Nygård, Knut Hansen, Bjørg Nygård, Knut Aarsandøy og Stig Nygård.Foto: Birger Aarmo

Det bodde mye folk langs fjordene har, og post var viktig.

HJERTEØYA Sett fra rett vinkel ser Årsandøya ut som et hjerte. På det meste bodde det godt over 20 personer i de ni husene. Nå er det tre hus med fast bosetting. Foto: Stig Nygård

DEN SISTE LANDHANDLER Poståpner, handelsmann og dampskipsekspeditør Harald Brevik var den siste som drev butikk på Årsandøya. Bildet er utlånt av Hallgeir Lian.Foto: Picasa

KONTAKTPUNKT MED OMVERDENEN Fra 1902 var det rikstelefonsentral på Årsandøya. Den ble lagt ned i 1979, og bare skiltet henger igjen.Foto: Birger Aarmo

ISLAGERET Før kjøleskap og frysebokser var is en nødvendighet og en handelsvare. I dette steinhuset lagret handelsmann Johan Brevik is til eget bruk og for salg.

Gjennom store deler av 1900-tallet og lenge før det, var Årsandøya i Bindal et knutepunkt for samferdsel. Her var det butikk og her var det skole. Nå bor det fem godt voksne mennesker på plassen som nå har gått fra å være et lite senter inne fjordbotnen til en stille og rolig oase på sida av det meste.

I det fjerne, som en forsiktig bakgrunnstøy, hører du bilene som passerer på fylkesveg 17 oppe i fjellsida. Her går mye av trafikken mellom Trøndelag og Sør-Helgeland. På den andre sida av fjorden ser du glimtvis trafikken til og fra Terråk. På Årsandøya er det imidlertid stille. Veldig stille. Men vi skal ikke så mange år tilbake i historien før fergekaia på Årsandøya var porten mellom Trøndelag og Nordland.

Årsandøya som fergested

– Den aller siste fergeturen fra Årsandøya var i 1979. Da åpnet fylkesveg 17 forbi oss, og etter det ble det stille, forteller Stig Nygård som er en av fem bofaste på den lille holmen.

Da hadde det vært fergetrafikk siden 1957.

– Vegen til Årsandøya fra Foldereid, og for den del resten av verden sør for oss, ble åpnet i 1950, forteller han.

Da ferga begynte å gå, måtte all trafikken som skulle til resten av Bindal og de som skulle videre nordover, passere mellom husene på Årsandøya.

– Ferga gikk ganske ofte. Nå holder dette på å bli noen år siden, men jeg mener det gikk ferge hver time, forteller Knut Aarsand.

Da sto fergekøa gjerne igjennom hele bebyggelsen og videre ut av Årsandøya. I alle fall på sommeren når turistene gjorde sitt inntog.

– Jeg husker det ikke som noe problem. Det eneste var at vi hadde vanskeligheter med å komme oss inn i huset. Da som nå bor jeg bare et par skritt fra vegen, og trappa opp til huset var en fin plass å slå seg ned mens man ventet på at ferga skulle gå. Der var det ofte så fullt av folk at vi nesten måtte brøyte oss forbi, forteller han.

Da ferga startet å gå, gikk den i det som i dag kalles et trekantsamband. De som skulle nordover til Sør-Helgeland, tok ferga til Møllebogen, og de som skulle til Terråk og videre innover i Bindal, tok ruta til Sandvika.

– De som kom landevegen til Bindal og til Sør-Helgeland, kom stort sett gjennom her, sier Trond Hansen.

Den første reduksjonen i trafikken over Årsandøya kom da brua over Kollstraumen sto ferdig i 1971.

– Da kunne folket på Terråk komme seg fergefritt sørover i landet. Men fremdeles var det mye trafikk på ruta til Møllebogen fram til 1979 da nyvegen til Kjelleidet ble åpnet, og ferga ble lagt ned, forteller Nygård.

De mange og lange fergekøene var ei gullgruve for landhandelen, og gjorde at den kunne opprettholde drifta. Da ferga forsvant, ble det vanskeligere, og landhandelen ble lagt ned noen år senere.

Knutepunkt lenge

Årsandøya var et trafikalt knutepunkt lenge før vegen kom.

– Dampbåten til Torghatten hadde anløp her som veldig mange andre steder i Bindal. Det betydde dampskipsekspedisjon og stor kai, forteller Nygård.

I 1904–1905 startet Johan Brevik butikk.

– Det var min bestefar, forteller John Brevik som vokste opp på Årsandøya, men som nå har bosatt seg lengre sør i landet.

Dette var en driftig kar, og landhandelen hadde de første årene mange bein å stå på.

Blant annet ble det bygget en romslig steinkjeller for is.

– Dette var lenge før elektrisitet og frysere, så skulle man lagre noe kjølig, måtte man ha is. Bestefar fikk saget is på vinteren, og denne ble gravd ned i sagflis i stenkjelleren for lagring. Noe brukte han selv, og noe var for salg. Jeg mener å huske at det var is i kjelleren til langt ut mot høsten, forteller John.

Det var fiskemottak i brygga som tilhører landhandelen, og det ble kjøpt inn reinsdyr som ble sendt ut med damp- båten.

– En periode, en ganske lang periode forresten, ble det også eksportert skjell fra Årsandøya. For mange bønder og fiskere langs fjorden var det ei god attåtnæring å sanke skjell. Disse ble etter hvert pakket i tønner og sendt til Lofoten for bruk som agn. Den gang var ikke blåskjell regnet som noe annet enn agn. Det var i alle fall ingen som fant på at dette kunne spises. Dette var et greit arbeid i ei tid på året det ikke var så veldig mye annet som kunne skaffe inntekter.

Landhandelen på Årsandøya ble et naturlig samlingspunkt for alle som bodde i området innerst i Sørfjorden.

– Den gangen var sjøen den motorvegen folk brukte, og det var med båt folk kom til Årsandøya, forteller John.

Poststed

– Da landhandelen kom, ble det også poståpneri. Det bodde mye folk langs fjordene har, og post var viktig, sier John Brevik.

I 1902 kom det en telefonsentral på Årsandøya og ikke minst ble det opprettet en rikstelefonsentral.

På den tida var det mange små og delvis private sentraler rundt om i bygdene der du kunne få kontakt med resten av bygda. Skulle du snakke med noen som bodde litt lengre unna, måtte samtalen bestilles og kobles opp via en rikstelefonsentral som staten eide. For å komme fram dit du skulle, måtte du gjerne også gjennom flere rikstelefonsentraler for å nå fram.

Skolestedet

Så langt tilbake som i 1895 ble det bygget skole på Årsandøya.

– På 1950-tallet bodde det 224 personer innenfor det som var Sørfjorden skolekrets, forteller John Brevik.

På det meste var det 60 unger på skolen.

Etter hvert gikk folketallet ned, og det gjorde også antallet unger.

– Skolen ble lagt ned i 1968. Da var det for få unger til at man kunne holde den i gang, forteller Stig Nygård.

Dagens fastboende på Årsandøya gjør ei lita opptelling, og kommer fram til at det i dag bor 25 i det gamle skolekretsen. Og fem av dem bor på Årsandøya.

– Det er stille og rolig her det meste av året. Men fra påsketider begynner ferie- folket å komme, og i perioder er alle de ni bolighusene fylt med folk, forteller de.

Det er ikke uvanlig at det er mellom 35 og 40 personer på øya.

– Da blir det litt liv og røre her. Med opp til 20 unger som springer rundt, er det nesten som i gamle dager, sier Knut Aarsand.

Mer å lese på Namdalsavisa: