Justering av skaperverket

NA-spaltist Sigmund Kveli er selvstendig dagdrivende humorist, Kvelirulant, og en tredel av humorgruppa Kveli Rånes Bremseth. Han er regissør for humorfenomenet Pe Torsa i Kvelia, og en av opphavsmennene til den særegne Kvelihumoren. Han er libygg, bosatt i Namsos. 
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

NA-spaltist Sigmund Kveli er selvstendig dagdrivende humorist, Kvelirulant, og en tredel av humorgruppa Kveli Rånes Bremseth. Han er regissør for humorfenomenet Pe Torsa i Kvelia, og en av opphavsmennene til den særegne Kvelihumoren. Han er libygg, bosatt i Namsos. Foto: Bjørn Tore Ness

I Bibelen står det at Gud skapte verden på seks dager, ja det var vel seksdagers-uke den gangen. På den syvende dag hvilte han. Alt dette vet vi, men hva gjorde han uka etterpå? Etter mitt syn kunne han gjerne ha jobbet litt mer med menneskeprosjektet sitt.

Dersom vi ser det mer fra Darwins synsvinkel, har jeg også en del innvendinger. Fint med evolusjon og utvikling, men utgangspunktet er rett og slett ikke godt nok. Jeg har en ganske lang liste over tekniske feil og mangler ved menneskekroppen. Hadde vi vært underlagt EU-kontroll, ville vi rett og slett ikke blitt godkjent. Konstruksjonen er livsfarlig både for oss selv og andre.

Vi kan starte med luft- og spiserørs-konstruksjonen. Vi trenger luft, mat og drikke for å overleve. Men dersom vi får mat og drikke i luftrøret, kan vi dø av det. Hvor idiotisk er det ikke da å plassere disse rørene tett inntil hverandre, med felles inngang? I prinsippet skal jo luftrøret stenges når vi spiser og drikker, men vi vet jo alle at det glipper rett som det er. Følgende utbedring anbefales: Separer luft- og spiserør. Inntaksåpningene må minst være 30 cm fra hverandre.

Syn, hørsel og luktesans er langt under det en må kunne forlange. Vi kan ikke finne oss i at hunder, fugler, fisker og flaggermus knuser oss i denne konkurransen. Flaggermusa har innebygget sonarfunksjon, mens vi snubler oss fram med utstrakte armer! Hunder kan lukte tisper med løpetid på flere kilometers hold, mens homo sapiens sliter barkrakker og dansegulv på måfå. Bærplukkere forsvinner stadig på grunn av elendig retningssans. Vi har riktignok utviklet nattkikkert, GPS og Tinder, men slikt burde vært innebygd i et moderne menneske.

Når hesten hører noe interessant, snur han ørene mot lyden, mens han kan fortsette i strak galopp. Mennesket må stoppe og snu hele hodet for å få inn lyden bedre. Våre stusselige ørebrusker er limt fast til hodeskallen. Jeg anbefaler ombygging til bevegelige ører.

Slik kunne jeg fortsette å påpeke feil og mangler, og det verste er at den pågående evolusjonen ikke gjør oss bedre i stand til å takle livets utfordringer, tvert imot. Vi bruker vår eminente hjerne til å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. I motsetning til katten så driter vi i vårt eget matfat. Våre beste hjerner er blitt brukt til å lage våpen som kan utslette alt liv på vår egen planet. Hva med en reset-knapp?

Nå skal det jo sies at enkelte andre dyr også burde tenke nøye over det de driver med. I likhet med mennesket ser det ut til at andre også gjør det unødvendig vanskelig for seg selv. Geparden er verdens raskeste pattedyr. Den er i tillegg sterk og smidig, og har klør og rovdyrtenner. Det burde være enkelt for den å skaffe seg mat hver dag. Hadde den bare ikke bestemt seg for å jakte på en antilopeart, som er verdens nest raskeste, og i tillegg har horn som er kvasse som Hellstrøm-kniver.

Verdens største pattedyr, blåhvalen, burde også fått noen ernæringstips. Den kan veie 200 tonn, og trenger mellom tre og fire tonn mat hver dag. Spørsmålet blir da: Er det KRILL som er mest egnet til både frokost, lunsj, middag og kveldsmat? En krill veier to gram, så kan du ta resten på kalkulatoren.

Den store fordelen med hjernen vår er at den kan omprogrammeres. Vi kan lære oss å tenke annerledes. Og det er den evnen jeg vil benytte når jeg nekter å sutre over at vi ikke er perfekte. Egentlig er vel vår streben etter å bli perfekt et større problem enn at vi ikke er det.

Gudene må slippe ansvaret for at guds- og avgudsdyrking opp igjennom historien har krevd millionvis av menneskeliv. Det er forkynnerne og budbringerne som har stått for de grusomhetene. Nestekjærlighet og tilgivelse er begreper som er litt vanskelig å lære bort med terror og våpen. Undertrykkelse oppleves ikke positivt, selv om det skjer i Guds navn.

Jeg tenker som så at når selveste Vårherre har gjort sine feil, ja da må jaggu jeg også ha en romslig tabbekvote. Jeg setter også pris på de menneskelige trekkene Gud legger for dagen med å levere fra seg et produkt som ikke er helt ferdig. Hvem har ikke sagt seg ferdig med bygginga, selv om listene mangler, og fortsatt mangler to år etterpå? Hvem har ikke sett ujevn maling i kroken, og tenkt at det vises nesten ikke? Vi vet at den syvende dag var hviledag, men vi får nok aldri vite om fridagen på den åttende dag var avspasering eller egenmelding?

Det sies at det er menneskelig å feile og gudommelig å tilgi. Jeg føler egentlig at jeg er bra nok som jeg er, så kjære Gud: Du er herved tilgitt!

Foto: Bjørn Tore Ness

 
Mer å lese på Namdalsavisa: