Et gufs av en svart fortid i USAs historie

STASELIG  Hovedhuset på Oak Valley plantation, en sukkerrørsplantasje i Louisiana, er staselig. Her bodde plantasjeeierne som hadde mange slaver i arbeid.
            (Foto: Tone Afret)

STASELIG Hovedhuset på Oak Valley plantation, en sukkerrørsplantasje i Louisiana, er staselig. Her bodde plantasjeeierne som hadde mange slaver i arbeid.Foto: Tone Afret

GRÅ: Her er hyttene som slavene på plantasjen bodde i.Foto: Tone Afret

ENKEL STANDARD: Det var enkel standard i slavekvarteret der de svarte bodde flere i samme hytte.Foto: Tone Afret

MINNETAVLE: Til minne om alle slavene som i årenes løp jobbet på plantasjen. De hadde bare et fornavn.Foto: Tone Aftret

MATKLOKKA: Matklokka varslet når det var tid for pause på Oak Valley.Foto: Tone Afret

HERSKAPELIG: Soverommet til plantasjeeierne.Foto: Tone Afret

GAMMEL STIL: Vi ble mottatt av guider i tidsriktige kostymer.Foto: Tone Afret

INTERESSERT: Ei interessert forsamling fra Norge fikk en omvisning av guiden Ann. Her fra spisestua på plantasjen.Foto: Tone Afret

ALLÉ: Eiketrærne på Oak Valley plantation er 300 år gamle og står i en allé oppover mot hovedhuset.Foto: Tone Afret

Mellom 1836 og borgerkrigens start i 1861, jobbet over 220 menn, kvinner og barn på sukkerrørsplantasjen Oak Valley i Louisiana.

LOUISIANA: De hørte med til inventaret på plantasjen, de mange menneskene hvis eneste formål var å oppfylle plantasjeeiernes ønsker og befalinger. Om de jobbet på åkrene eller i huset, de var redusert til vesener som bare fikk ha et fornavn. Slaveriet er en skamplett i amerikansk historie, og på plantasjen blir vi tatt tilbake i tid, til 1837 da den velstående kreolske plantasjeeieren Jacques Telesphore Roman ga hovedhuset i gave til sin unge brud, Celina.

Huset ble bygget mellom 1837 og 1839, og det var slavene på plantasjen som gjorde jobben.

De ble kjøpt og solgt

Slavene omtales som et folk historien hadde glemt. De første slavene kom til Oak Vally omtrent i 1835 og var der til borgerkrigen mellom nordstatene og sørstatene hadde startet. Da borger- krigen ebbet ut i 1865, ble det også slutt på slaveriet i USA.

Oak Valley og plantasjens historie handler i første rekke om to familier, the Roman Family Tombstone som bygget hovedhuset og drev plantasjen i 1830 og drev den i årene framover, og the Steward family som var eiere av plantasjen fra 1925.

På plantasjen blir vi mottatt av guide Ann. Hun for- teller om et New Orleans som kulturelt sentrum på 1800-tallet. Jentene ble gift allerede i 14-15-årsalderen på den tida, og husfruas fremste oppgaver var å bruke penger.

På Oak Valley fikk den unge bruden Celina (1816–1866) og ektemannen Jacques Telesphore Roman (1800-1848), etter hvert seks barn. To barn døde i gul feber. 57 slaver jobbet på plantasjen, i huset og ute på åkrene.

De hadde ingen rettigheter, men måtte gjøre som sine eiere befalte.

Måtte overta drifta

Ann forteller at det store hovedhuset bare hadde fire soverom. Et ble brukt til å legge døde på og isolere syke. De hadde et gjesterom og et barnerom som ble brukt av jentene i familien. Guttene sov i et atskilt hus. De yngste barna lå i foreldrenes soverom, et gedigent «master bedroom» med forseggjorte møbler.

Familiehistorien til denne første slekta som bodde på Oak Valley er rimelig tragisk. I tillegg til at to av barna døde i løpet av ett år, gikk også plantasjeeieren hen og døde da eldstesønnen bare var ni år. Dermed ble det opp til Celine å drive plantasjen inntil sønnen var gammel nok til å overta. Selv døde Celine da hun var 50 år gammel.

Levde under enkle kår

Mens hovedhuset inneholder all mulig stil og prakt, er de ti slavehyttene i tilknytning til plantasjen stikk motsatt. Det er hytter av plank, med svært enkle møbler. Et bord, kanskje to stoler og senger, hvis man var heldig. Eller de lå rett og slett på en madrass på gulvet. Slavene hadde det like ille som dyra, og de ble behandlet som umennesker.

– De jobbet på åkeren fra soloppgang til solnedgang, under tøffe arbeidsvilkår, sier guide Ann.

I den ene hytta er det ei stor minnetavle med rundt 220 fornavn på – til minne om slavene som jobbet på plansjen. Mens borgerkrigen pågikk i 1861 forlot slavene Oak Valley. I løpet av fem år var familien Telesphore Roman bankerott.

Familiens hvilested

I 1925 kjøpte Andrew og Josephine Steward Oak Valley. De hadde sett seg om etter et sted der de kunne trekke seg tilbake. Kjøpe- summen var på 50.000 dollar, og de brukte en tilsvarende sum på å pusse opp plantasjen som bar preg av å ha vært svært van- skjøttet.

Begge ektefellene ligger begravet på plantasjen. Stewardene ville ikke forlate Oak Valley, en plantasje som i dag er en turistattraksjon som trekker til seg 250.000 besøkende hvert år.

Mer å lese på Namdalsavisa: