Folkehøgskolene – hva endres?

Kjernetilbudet består

Det vært stor medieoppmerksomhet rundt endringer i statsstøtten og studiestøtten knyttet til folkehøgskolene i forslaget til statsbudsjett for 2018. Det er viktig å klargjøre hva endringene faktisk dreier seg om.

Regjeringen har foreslått et mindre kutt i tilskuddet til folkehøgskolene som gjelder folkehøgskolenes kortkurs, ikke lengre utdanningsprogrammer. Det er også foreslått å redusere retten til å få studiestøtte til folkehøgskoleutdanning fra ett til to år.

Folkehøgskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Mange ungdommer og unge voksne har stor glede og nytte av å tilbringe et år på folkehøgskole. Derfor vil vi bruke i overkant av 820 millioner kroner på folkehøgskolene i 2018.

Til sammenligning ble det brukt rundt 700 millioner i 2013. En økning på 100 millioner kroner betyr at skolene har kunnet utvide tilbudet betraktelig de siste årene.

Regjeringen har foreslått i kutte tilskuddet til folkehøgskolene med 25 millioner kroner. Det har blitt fremsatt flere påstander om at regjeringen kutter i folkehøgskolenes generelle tilbud og at dette vil gå utover ungdom som ønsker seg et annerledes år. Det stemmer ikke.

Endringen dreier seg om folkehøgskolenes såkalte «kortkurs». Eksempler på kortkurs er bridge, meditasjon, sang og linedance. Kortkurs kan vare fra alt mellom to dager til 94 dager. Dette er ikke folkehøgskolenes kjernevirksomhet, men en tilleggsvirksomhet.

I 2016 var over halvparten av deltakerne på kortkurs over 50 år, mens over 30 prosent var 61 år eller eldre. Med andre ord er det den klart mest kjøpesterke gruppen i samfunnet som deltar på disse kortkursene. Flere av folkehøgskolene tilbyr disse kortkursene finansiert med statstilskudd som synes fjernt fra folkehøgskolens formål.

Gjennom å endre tilskuddsordningen skal vi sikre at det ikke er de ordinære folkehøgskoleutdanningene det kuttes i, men at det er kortkursene. Det er derfor ikke riktig når det sies at kuttet vil ramme bredt.

Folkehøgskolen er et godt tilbud for ungdom og unge voksne som ønsker et annerledes og lærerikt år. Nettopp derfor skjermer vi tilbudet denne aldersgruppen i hovedsak benytter seg av. Samtidig mener vi det er helt rimelig å forvente at godt voksne som ønsker et kurs i håndarbeid, kondisjon, sang eller kulturreiser kan finansiere større deler av dette selv.

De aller fleste folkehøgskoleutdanningene varer i ett år. Derfor foreslår regjeringen at retten til å få studiestøtte til å gå på folkehøgskole skal være ett år. Du vil fremdeles få like mye og like lang studiestøtte for det første året, men hovedregelen er at du ikke får studielån og stipend for å ta to år, med enten to ulike folkehøgskoleutdanninger, eller til å ta den samme folkehøgskoleutdanningen to ganger. Denne reduksjonen tilsvarer 11 millioner kroner på statsbudsjettet.

Det er imidlertid to viktige unntak:

Det finnes noen få høgskoleutdanninger hvor det tilbys et påbygningsår, som betyr at elevene må gå to år hvis de ønsker å gjennomføre hele opplegget.

I disse tilfellene vil det fremdeles bli gitt støtte til det andre året.

Det samme gjelder for elever med nedsatt funksjonsevne. Disse elevene skal fremdeles kunne få støtte til to år med folkehøgskole dersom skolen har et opplegg som er spesielt tilrettelagt for denne gruppen.

Mer å lese på Namdalsavisa: