Dro til med Gullrekka på en lørdagskveld

Stor korpsglede

FULLT TRYKK  Både musikere og drillere gjorde en kjempeopptreden når korpsene på Høylandet slo til med selveste Gullrekka på en lørdagskveld.

FULLT TRYKK Både musikere og drillere gjorde en kjempeopptreden når korpsene på Høylandet slo til med selveste Gullrekka på en lørdagskveld.

INVITERTE SOLISTER Mona Renate Eid og Alf Harald Brøndbo var i lag med Hege Nordheim-Viken og Kristoffer Lona med som solister på sang.

Lørdag kveld dro Øvre Høylandet hornmusikklag og skolekorpset med drillere flere tiår med fredagsunderholdning inn i Høylandet sin storstue da de bød på forestillinga Gullrekka. Ei forestilling som ble velklingende og underholdende.

HØYLANDET: – Da vi gikk i gang med dette prosjektet var det om å finne fengende musikk som veldig mange kjente. Og da falt valget på musikk som folk kjenner fra tv, sier dirigent og prosjektleder Geir Joar Verstad.

Det er ikke alltid lett å starte øving på en sang man ikke har et forhold til.

– Jeg foreslo blant annet sangen A Walk In The Black Forest. En sang ingen hadde hørt om. Men da de begynte å spille, kom de bare to takter før de kjente igjen melodien fra Fjernsynskjøkkenet. Da var det lettere å få den inn i fingrene, sier Verstad.

Samme er det med Norsk dans nr.2. En forholdsvis ukjent melodi.

– Sier vi imidlertid kjenningsmelodien til Norge Rundt, så kjenner folk den.

Noe hentet de fra fjernsynets barndom, og noe fra med moderne saker.

– Jeg tror både gamle og unge fikk gjenhør som de likte.

Mimring

Det snart 120 år gamle korpset Øvre Høylandet hornmusikklag har vært med på mye. Blant annet en tv-opptreden i 1980.

– Vi hadde ei avdeling i konserten der korpset spilte de samme melodiene som de gjorde den gang. Det morsomme var at de som spilte denne gangen var akkurat de sammen som var på tv for 37 år siden. Og de hadde ikke blitt en dag eldre på de årene, sier han.

Spilleglede

– Målet mitt er selvfølgelig å få folk til å ville spille i korps. Det gjør man best med å skape spilleglede. Hormusikk er så veldig mye mer enn å stå rett opp og ned å spille marsjer. Det er prosjekter som dette.

Den spillegleden vistes tydelig på både de rutinerte ringrevene i hornmusikklaget, og på musikere og drillere fra skolekorpset.

– Det som kanskje var aller morsomst med hele kvelden var at da vi var ferdige kom det to ungdommer bort til meg. Begge har spilt i skolemusikken før, og nå vil de begynne igjen. Da har vi lyktes, sier Verstad

Mer å lese på Namdalsavisa: