#voksenpoeng

«Har lagd middag #voksenpoeng.» «Redde opp senga i dag #voksenpoeng.» «OMG jeg har betalt regninger!!! #voksenpoeng»

Nesten hver eneste dag fylles Facebook, Instagram og Snapchat av voksne mennesker som gir seg selv poeng for å ha utført enkle oppgaver. Enten de har bakt et brød, gått ut med søppel eller kjøpt hus. Små og store ting fører til poeng jeg ikke vet hva de bruker til, men det minner om da jeg ble introdusert for husarbeid i barneskolealder, og hadde poeng-skjema på kjøleskapet. Ta ut oppvask-maskina: 1 poeng, hente ved: 1 poeng, rydde rommet: 2 poeng. For hus-arbeidet fikk jeg litt lommepenger, og samtidig lærte jeg å ta vare på meg selv.

I dag tar jeg det som en selvfølge at jeg er i stand til å mate meg selv, betale regninger i tide og finne et nytt sted å bo når leiekontrakten går ut. Men det virker som om enkelte ikke greier å gjøre enkle oppgaver uten samtidig å samle poeng. Og ikke glem husmor-poenga! For å dekke et bord og tenne stearinlys gjør deg helt klart til et skikkelig #husmoremne, som fører til #husmorpoeng, og de må strøs utover sosiale medier. Som om det å være husmor er noe å trakte etter i 2017.

Jada, jeg skjønner at mye er på «kødd». Men jeg beklager; jeg blir ei sur dame når jeg ser alle disse #voksenpoenga. For det bygger videre på oppfatninga om at jeg og mine felles medlemmer av millenniumsgenerasjonen spiser ferdigpizza og ikke kan å vaske kopper. Vi blir beskyldt for å ha puter under armene, og være alt for godt beskytta. At enkelte da i tillegg skal infantilisere seg selv ved å gi seg poeng for å ha greid å ta klesvasken, er helt surrealistisk. Vi trenger på ingen måte å spille videre på fordommene som allerede ligger der.

Jeg skjønner heller ikke helt hva det bunner i. Betyr det virkelig at folk ikke ser det som en selvfølge å lage mat, eller vaske av kjøkkenbenken? Rydde soverommet sitt? Betyr det at alle disse folka i Facebook-feeden min virkelig opplever husarbeid for første gang når de har flyttet hjemmefra?

For tida ser jeg en hel haug merkevarer markedsføre mot unge voksne med memes og gifs om å flytte hjemmefra. Om hvor vanskelig det er å lage kaffe, eller at det jo ikke er så enkelt å vite hva som er fram og bak på en komfyr.

Nei, det er ikke lett å flytte ut. Og om det virkelig er slik at enkelte koker kaffe for første gang på en hybel, hundre mil hjemmefra, synes jeg oppriktig synd på dem. Noe har åpenbart svikta hjemme om tenåringen ikke kan vaske gulv, eller kjøper papptallerkener fordi de ikke kan å vaske opp. Som om det ikke er psykisk påkjenning nok å flytte til et fremmed sted, skape et nytt sosialt liv og lære seg avgangstider på t-banen, må enkelte åpenbart også bruke tid på å lære helt grunnleggende ferdigheter for i det hele tatt å overleve.

Hjemme hos meg måtte jeg støvsuge gulv, og lage middag da mamma var på kveldsvakt. Jeg måka snø mot en tjuekroning og tok ut av oppvaskmaskina. Oppgavene økte i størrelse etter hvert som jeg ble eldre, og til slutt fikk jeg heller ikke penger for det. Jeg fikk heller ikke #voksenpoeng, og ble ikke et #husmoremne. Jeg fikk bare masse verktøy for å overleve på en hybel. Og takk gud for det. Jeg kan ikke tenke meg noe flauere enn å måtte ringe hjem hver gang jeg skulle vaske klær.

#voksenpoeng er ikke morsomt. Det er direkte trist å se voksne mennesker klappe seg selv på skuldra hver gang de har gått ut med søpla. Det er ikke ok å måtte ha premie og anerkjennelse hver gang man har tatt et tak hjemme. Jeg tror ikke min oldemor Halldis krevde applaus og likes for å ha satt mat på bordet. Det var bare en naturlig del av livet, og hun lærte sine unger å koke brunsaus, som igjen lærte sine unger, som lærte det til meg. En dag skal jeg lære det til mine unger også.

Min generasjon er ekstremt privilegerte. Vi lever i et land, og i en økonomi, som gir oss alle verdens muligheter. I teorien kan vi bli hva vi vil, og de fleste av oss har foreldre som støtter oss i alle valg i livet. Men det gjelder å ikke utnytte våre foreldres ønske om å gi oss et gullkanta liv. For om vi skal kjøres fra dør til dør, og ryddes omkring fram til dagen vi forlater redet, vil vi en dag bli stående på 18 kvadratmeter med en startpakke fra Ikea – og innse at vi har blitt lurt.

Det hjelper ikke å ha råd til topputdanning i USA om du ikke kan lage mat. Det er veldig vanskelig å velge leilighet, om du knapt vet hvordan et kjøkken fungerer. Og vi må da søren meg greie å betale husleie uten å smøre voksenpoeng utover internett.

Mer å lese på Namdalsavisa: