– Jeg har virkelig vært heldig

Navn: Øyvind Wågan
Alder: 27
Bosted: Namsos
            (Foto: Bastian Øien Alstad)

Navn: Øyvind Wågan Alder: 27 Bosted: NamsosFoto: Bastian Øien Alstad

Da han var 24, flyttet Øyvind ut – til sin mors store fortvilelse. Men han flyttet ikke så langt.

I2014 kjøpte han seg hus i Harravegen i Fossbrenna. 50 meter unna barndomsheimen.

– Jeg spiser middag hos foreldrene mine nesten hver dag, sier Øyvind Wågan og ler.

Nå er han 27, og arbeider som bilselger på Bilsenteret i Namsos. En jobb han trives særdeles godt i.

– Jeg har virkelig vært heldig. Å selge Volkswagen her på Bilsenteret ser jeg på som et privilegium.

Men det var politi han egentlig ville bli. Etter videregående tjeneste- gjorde han i Forsvaret og var utplassert på Ørlandet.

– Jeg var vel heime nesten hver helg da jeg var i Forsvaret.

Senere bodde han et år i Trondheim, før han søkte på Politihøgskolen i Bodø. Karakterene holdt akkurat ikke. Sommeren 2011 fikk han seg sommerjobb på Bilsenteret, og det gikk ikke lange tida før han ble fast ansatt.

– Jeg må innrømme at jeg er glad for utfallet. Noen tenker kanskje at det er noe man sier uansett, men i mitt tilfelle har jeg vært skikkelig heldig, smiler Øyvind der han sitter i andre etasje på Bilsenteret.

Skeptisk mor

I 2014 hadde han arbeidet på Bilsenteret i tre år, og som 24-åring tenkte han at tida var inne for å få seg en egen plass å bo.

– Mamma var veldig skeptisk i starten, mens pappa mente at det kanskje var på tide, humrer han.

Da kjøpte han seg et hus like ved barndomsheimen i Fossbrenna.

– Det som er så bra med Fossbrenna er at det bor ganske mange folk der, men at det samtidig er et rolig nabolag.

Selv hadde han en god oppvekst.

– Det var ski på vinteren. Både langrenn og Twin-tip. På sommeren var det fotball og leik. Bymarka brukte vi også, både gjennom skolen og på fritida, sier Øyvind som gikk barne- og ungdomsskole på Høknes, før han valgte allmennfag på Olav Duun da han begynte på videregående.

Ingen typisk bilselger

Øyvind vil ikke beskrive seg selv som noen stereotypisk bilselger.

– Jeg er nok litt rolig, og virker kanskje ikke så utadvendt, slik som folk tenker at en bilselger bør være. Men det betyr ikke at jeg ikke liker å snakke med folk og selge biler.

Øyvind tar også gjerne med seg jobben heim.

– Å være bilselger er til de grader en heltidsjobb. Jeg liker også å slå av en prat med gamle kunder jeg møter senere også. Det blir mye prat i jobben, gliser han.

– God stemning

Men det er ikke noe problem.

– Namdalinger er et trivelig folkeslag. Det er stort sett god stemning, sier han.

Når Øyvind skal koble av fra jobben, tar han turen ned til Træn. Han ble bitt av styrketreningsbasillen allerede som 16-åring.

– Det er snart tiårsjubileum på abonnementet mitt nå. Jeg bruker å si at jeg er han som har vært på Træn lengst, ler Øyvind.

– Men det er virkelig en plass jeg trives. Der er det godt treningsmiljø og vi har alt vi trenger av utstyr – og vel så det.

Hva er det fineste plassen i Namdalen?

– Det er etter mi mening på hytta i Innerbotnet i Fosnes. Der har jeg vært med besteforeldre og foreldre helt siden jeg var liten gutt.

Mer å lese på Namdalsavisa: