Ukeslutt

Geitekillingen som skulle lære å telle til ti

(Foto: Bjørn Tore Ness)

Foto: Bjørn Tore Ness

– Mamma! Vet du hva? I dag var vi i Kjuttaviga! Og Kaptein Sabeltann hadde lagt igjen en skatt til oss!

Svett i panna, litt skitt på kinnet og med glødende øyne, hopper femåringen opp i armene mine. Klokka nærmer seg 16 på ettermiddagen idet jeg åpner grinda.

Ordene fosser ut av munnen på veg mot bilen. Detaljerte beskrivelser av sjokoladegullpenger som lå gjemt under steiner i fjæra kommer en etter en, mens jeg lemper inn sekk og uteklær i bagasjerommet.

Femåringen har hele dagen gledet seg til å fortelle mamma og pappa om alt som har skjedd. Det som skulle være en «vanlig dag i barnehagen» – ble til noe helt spesielt.

Og de har det vært mange av. Impulsive sprell, spontane turer – og oppfinnsomme leker. Jeg verdsetter mennesker som alltid jakter det lille ekstra. De som strekker seg langt for å glede andre.

Nå nærmer det seg hundre dager siden eldstemann hadde sin siste dag i barnehagen – og jeg må innrømme at det er en overgang for både store og små å vinke farvel til et av fundamentene i hverdagen vår.

Dette er min takk. En takk til de som hver sørger for at det kjæreste vi har får nye opplevelser, ny kunnskap og ny livslærdom, mens vi er på jobb.

En takk til de som trøster, til de som oppmuntrer, til de som er vår forlengede arm i oppdragelsen av våre kjære små.

Når mamma og pappa gir en ha det-klem og kjører videre på jobb, har vi alltid visst at «gutan» har det bra. Et sted de elsker. Et sted vi elsker.

Et sted hvor vi hver dag er trygge på at de blir godt tatt vare på – at de er i de beste hender.

Da guttungen var ikledd geitekilling-kostyme på sommeravslutninga og framførte replikkene han så stolt hadde gjenfortalt rundt middagsbordet gang etter gang (etter gang) – gikk det hardt og brutalt opp for meg at barnehagetida for eldstemann er over.

De trygge rammene er nå erstattet av nye. En epoke er over – og en ny har begynt.

Namsos barnehage; dere har virkelig lagt lista høyt. Høknes barneskole, scenen er deres.

Mer å lese på Namdalsavisa: