For mange er uten jobb

Nå er det behov for et nytt felles krafttak.

En av tre i arbeidsfør alder står uten jobb. Det skapes ikke jobber nok til å holde tritt med befolkningsveksten. Arbeidsledigheten går riktignok ned, men andelen nordmenn i jobb fortsetter å synke. Siden 2008 har pilene for sysselsettingsandel pekt jevnt nedover.

Andelen i befolkninga mellom 15 og 74 år som arbeider har falt med et halvt prosentpoeng det siste året og er nå på 67,2 prosent. Problemet utenforskap er ekstra stort for unge menn. Ap-leder Jonas Gahr Støre skrev nylig en kronikk hvor han problematiserte fallende sysselsetting, fallende standarder i arbeidslivet og fallende grad av fagorganisering.

– I sum gjør dette oss sårbare som samfunn. Vi snakket om dette i valgkampen. Men hovedsak ble det ikke. Det er beklagelig, for dette er en av samfunnets største utfordringer, skrev Støre. Så hører det med til historien at det var vanskelig å selge et varsko om fallende sysselsettingsgrad. Begrepet utenforskap sier mer. Men det er ikke lett for sosialdemokrater i Norge å bruke en slik betegnelse, for dette uttrykket er nærmest adoptert fra Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna.

Sysselsetting ble ingen hovedsak i valgkampen. Statsminister Erna Solberg (H) kunne elegant parere med at arbeidsledigheten var på vei ned og veksten på vei opp. Velgerne slo seg til ro med statsministerens beskrivelse av situasjonen. Først etter valget innrømmer regjeringa problemet, indirekte. Nå har de varslet at det skal settes ned et sysselsettingsutvalg.

Regjeringa skal ha honnør for å fokusere på sysselsetting. Sent, men godt. Ap foreslo allerede i januar at det burde settes ned en sysselsettingskommisjon. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) hevder at myndighetene vet mye om hvem som blir fortrengt i arbeidsmarkedet og hvorfor. Hun sier at regjeringa før sommeren startet med å se på ulike problemstillinger som egner seg for utvalgsarbeid.

Gjennom et nytt sysselsettingsutvalg kan vi få satt søkelyset på den fallende andelen i jobb.

Sysselsettingskommisjonen i 1992 førte til et vellykket solidaritetsalternativ der politikerne og arbeidslivets parter dro i samme retning. Nå er det behov for et nytt felles krafttak.

Mer å lese på Namdalsavisa: