Familien og Bo grodde fast i Harran

NAVN: Bo Lennart Pettersen
ALDER: 78
BOSTED: Harran
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

NAVN: Bo Lennart Pettersen ALDER: 78 BOSTED: HarranFoto: Bjørn Tore Ness

Bo Pettersen har bodd så lenge i Harran at han erindrer da Harran var egen kommune.

Selv kommer Bo Lennart Pettersen fra Sulitjelma, og da han vokste opp, var Sulitjelma Nord-Norges største industristed.

Men unge Pettersen ble ikke værende der nord. I 1961 ble han innkalt til førstegangstjeneste, og militæret førte ham først til Steinkjer, så til Bodø.

Etter avtjent verneplikt startet Pettersen et utdanningsløp ved lærerskolen på Nesna, og der møtte han Marit som siden har stått last og brast ved hans side.

Ønsket seg til Sørlandet

De to unge fikk sin utdanning, og det reiste seg et nytt spørsmål: Hvor skulle de bo og jobbe?

– Jeg ønsket meg til det blide Sørland, til Lillesand. Jeg så for meg soling og bading, men det var jo langt unna slekta vår da. Svært langt, sier Pettersen og viser til at både han og kona er fra Nord-Norge.

De to så at det var utlyst flere stillinger i Harran kommune. Der kunne de også friste med en nybygget lærerbolig.

– De hadde slått på stortromma og bygget både lærerbolig og ny sykeheim før Harran skulle bli slått sammen med Grong i 1963, sier Pettersen.

Grodde fast i Harran

De to unge fikk hver sin lærerjobb og kom flyttende til Harran. Sønnen Stig ble født, og Pettersen søkte seg med årene over til ungdomsskolen i Grong.

– Så ble jeg oppfordret om å komme tilbake til Harran igjen, og fra 1973 til 1990 var jeg rektor på skolen her, forteller Pettersen.

Han hadde noen fine og interessante år som rektor. Men da 1990 kom, var han godt forsynt.

– Det hadde blitt så mye rart i skolen. Jeg var lei alle direktivene fra departementet, sier Pettersen som valgte bort skolen og i stedet gikk inn i Midtre Namdal Avfallsselskap.

Grunnla selskapet

– Først var jeg med og grunnla selskapet som politiker. Så gikk jeg inn i selskapet som ansatt, forteller Pettersen som har sittet i Grong kommunestyre for Venstre i ei årrekke. Han har sågar også vært både varaordfører og ordfører i en periode midt på 1980-tallet.

– Jeg tok imot kronprinsparet som ordfører i Grong i 1987, erindrer Pettersen som imidlertid ikke var til stede da dagens kronprinspar gjestet Grong i høst.

Men tilbake til MNA. Her fungerte Pettersen som en kombinert miljøleder og nestleder.

– Det var en kamp å få etablert MNA i alle kommuner. Da selskapet startet, var ikke alle kommuner med, bare Harran, Grong, Overhalla, Høylandet, Namsos, Namdalseid og Flatanger.

Avfallsstativenes arkitekt

Ifølge Pettersen var det tidvis en stri jobb å få abonnentene med på å sortere avfall. Han var arkitekten bak da MNA innførte avfallsstativ og sortering,

– Men det var nødvendig å sortere søppelet. Bare i Harran hadde vi flere søppelfyllinger, og der trivdes rottene, sier Pettersen som sammen med de andre i MNA sørget for et skikkelig deponi på Stormyra som ble etablert rundt 1980. Antall medlemskommuner økte også.

– Til slutt må vi spørre deg: Hva er den fineste plassen i Namdalen?

– Vinteren på Steinfjellet og sommeren i Nesådalen, svarer han.

Mer å lese på Namdalsavisa: