Gode ledere er nøkkelen til å friskmelde Norge

Ingen må stå utenfor

Oppskriften: Gode ledere er nøkkelen til å få flere i arbeid, løse sykefraværsfloken og sikre velferden for framtidige generasjoner, skriver Aud Ramberg ved Friskgården.
            (Foto: Monkey Business Images)

Oppskriften: Gode ledere er nøkkelen til å få flere i arbeid, løse sykefraværsfloken og sikre velferden for framtidige generasjoner, skriver Aud Ramberg ved Friskgården.Foto: Monkey Business Images

Aud Ramberg

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Innspill

Norge vant i gullotto når vi begynte å pumpe olje fra Nordsjøen. Vi skal være stolte og takknemlige overfor kloke politikere som har forvaltet olje- og gassressursene svært godt og lagt grunnlaget for verdens beste velferdsstat – noe de fleste innbyggerne her til lands nyter godt av hver dag. Selv om oljeeventyret vil vare litt til, er det ingen tvil om at vi nå trenger en ny generasjon kloke politikere til å forme framtiden – slik at kommende generasjoner også kan sikres den samme velferden som er skapt av det unike spleislaget mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten. Det har gått fryktelig galt i mange andre land, la oss luke bort fellene og sammen bygge neste generasjon velferd.

God ledelse er en forutsetning for at medarbeidere skal skape gode resultater sammen. Likevel er det ikke stuerent å være leder i mange virksomheter. Ledelse er ikke verdiskaping på linje med produksjon, hus- bygging, undervisning, omsorg og service. Mange blir ledere ved naturlig rekruttering eller opprykk. De står i produksjon på dagtid og administrerer på ettermiddagstid, mens det blir lite tid til å utøve ledelse.

Å lede innebærer å legge til rette for at andre skal lykkes i hverdagen, for så å være høvding når situasjonen krever det. Vi trenger ledere som viser vei, finner talentene, skaper trygghet og har et inderlig ønske om at medarbeiderne sine skal lykkes.

Antall hoder i verdiskapingen er avgjørende for fortsatt velferd. Når ¼ av arbeidsstokken, dvs 700.000 nordmenn, står utenfor arbeidslivet – så blinker varsellampene for politikere og byråkrater. Til tross for at det har vært skrevet og snakket om problemstillingen i snart tjue år kan en undre seg om det er mulig å løse denne velferds- floken. Men vi vet bedre – både forskningen og mange gode enkelthistorier viser at det er fullt mulig.

For å forebygge fravær har mange ledere satset mye på tilrettelegging og trivsel på arbeidsplassen. Tilrettelegging forbindes ofte med lavere arbeidskrav. Når lista legges lavere, presterer alle dårligere og redselen for ikke å være god nok øker. Det er her gode ledere gjør en forskjell. De leter etter talentene hos den enkelte medarbeider, frisk som syk – for så å tilføre nok lederstøtte, nok jobbressurser og mestringsopplevelser, uten å redusere på arbeidskravet. Det er disse lederne som skaper morgen- dagens arbeidsplasser – med helsefremmende arbeidsmiljø som tilleggsgevinst. Og det er disse lederne som så gjerne stiller arbeidsmiljøet sitt til disposisjon for de sykmeldte som står utenfor og banker på.

På samme måten som maskinene har også medarbeiderne behov for service, vedlikehold og fornying. Hvordan tar de gode lederne vare på og styrker menneskene i bedriften? I forskning skiller man mellom psykologisk kapital og sosial kapital.

Psykologisk og sosial kapital påvirker en virksomhets lønnsomhet. Høy psykologisk kapital øker medarbeidernes selvstendighet og prestasjonsevne, de finner raskere løsninger på utfordringer og problemer i arbeidshverdagen, lønnsomheten økes og bedriftens konkurranseevne styrkes. Arbeidsplasser med høy psykologisk kapital har høyere produktivitet, bedre trivsel og lavere sykefravær enn andre bedrifter.

Sosial kapital beskriver samarbeidsklimaet i bedriften, der leder og medarbeiderne i fellesskap løser kjerneoppgavene og når bedriftens mål. Den sosiale kapitalen styres av tre elementer; rettferdighet, samarbeidsevne og tillit. De tre elementene er gjensidig av- hengig av hverandre. Ledere som bygger relasjoner bygd på åpenhet og tillit styrker den sosiale kapitalen.

Arbeidsmiljøet er den sosiale livsnerven for stadig flere nordmenn. Derfor kan vi med rette si at «arbeid er velferdsgode no 1» Alle mennesker i yrkesaktiv alder burde sikres retten til å høre til i et arbeidsmiljø der de yter etter evne. Da er det av- gjørende at arbeidsmiljøet er av en sånn kvalitet at med- arbeiderne gleder seg til å komme på jobb og har lyst til å bidra i verdiskapingen.

Å være til nytte er et privilegium i vårt samfunn, enten du er 5 år eller 90. Mennesker som er bidragsytere blir betraktet som interessante samtalepartnere og de møtes med positive forventninger fra omgivelsene. Arbeidsdeltakelsen betinger ikke 100 prosent jobb, men en arbeidstilknytning der det ytes etter evne lengst mulig. Det er her slaget om framtiden står – alle må med – alle skal yte etter evne lengst mulig og ingen skal stå utenfor.

Det vil skape livskvalitet for den sykmeldte, styrke bunnlinja i bedriftene og legge grunnlaget for kommende generasjoners velferd. Mennesker som står i arbeid opplever bedre livs- kvalitet enn de som er sykmeldt, de benytter seg mer av fellesskapsgodene og de har et bedre sosialt liv.

Tenk hvor fornøyd lederne blir når medarbeiderne kommer friske og opplagte på jobb hver dag. Sammen vil arbeidsgivere og arbeidstakere, i samarbeid med en rik stat, styrke «spleis- laget» som sikrer utdanning, helse, omsorg for eldre og kultur til folket - med egen- andeler som gjør at alle har like muligheter

Forskere har regnet ut at om vi får 1/3 av de sykmeldte i 50 % arbeid, så vil det utgjøre en verdiskaping på NOK 2000 mrd. Men da må politikere, fag- organisasjoner og bedrifts- ledere fortsette «spleislaget» og sikre alle en arbeidstilknytning der de yter etter evne.

Gode ledere er nøkkelen til å få flere i arbeid, løse sykefraværsfloken og sikre velferden for framtidige generasjoner. Men de trenger gode hjelpere som bidrar med moderne kunnskap, treffsikre verktøy og god samhandling, for å lykkes. Og de som trener mest og best lykkes – også her.

Mer å lese på Namdalsavisa: