Johan går mot strømmen og blir

Vanligvis er Johan en stille og rolig gutt. Men gi femtenåringen en scene og et publikum, og han blir en helt annen person.

Denne høsten holder han på å tre inn i rollen som Benny i Olsenbanden. En rolle det visstnok ikke var særlig tvil om skulle spilles av 15 år gamle Johan Sundvik Seem.

– Det er mye Benny i meg. Jeg har hørt de ikke tenkte lenge før de ga meg rollen i år.

Når Olsenbanden på rocker’n har premiere på Nordtun 30. november, er det sjette gang Johan spiller i Grong barne- og ungdomsteaters årlige førjulsforestilling. På scenen får han vist fram sider av seg som ikke er så synlige i det daglige.

– Det er noe helt spesielt når du står på scenen, sceneteppet trekkes til side og publikum stirrer på deg.

– Men du søker ikke like mye oppmerksomhet vanligvis?

– Nei, i klasserommet er jeg han som er stille og rolig og gjør det han skal. Når jeg står på scenen, handler det om at jeg kler på meg en annen personlighet. Det er lettere å slippe seg løs da.

– Enn når du er med kompiser?

– Da møtes vi et sted og så finner vi vel på noe «farsk», smiler han.

Går sine egne veger

Johan er på mange måter en utypisk tenåring. Ser man bort fra de ukentlige øvingene med teaterlaget hver høst, er femtenåringen ikke med i noen organisert aktivitet. Foreldrene må ikke planlegge dagen etter hans timeplan.

Han er også en litt utypisk nam- daling. Sjekk bare hva han svarte da NA spurte om han liker jakt og fiske:

– Jeg er glad i fjellturer.

– Men jakt og fiske er du ikke så interessert i?

Han drar litt på det.

– Isfiske er gøy.

Likevel er det få som er så glad i Namdalen som ham. Også her skiller han seg ut fra flokken. Han rister oppgitt på hodet når jevnaldrende snakker om at de ikke kan komme seg raskt nok bort fra Grong og Namdalen.

Vil ikke bort herfra

Selv ønsker han å jobbe med bil og må derfor gå videregående enten i Namsos eller Steinkjer.

– Jeg håper jeg får plass i Namsos.

– Du er virkelig namdaling du?

– Ja, jeg vil ikke bort herfra.

Namdaling ja. Men kall ham for all del ikke grongning.

– De som kaller meg det, kjenner meg ikke. Jeg er bergsmoing.

Og det er på Bergsmo han har tenkt å bli værende resten av livet. Selv om han er nest yngst i en søskenflokk på fire, er det mest sannsynlig han som skal overta gården.

Det er ikke dyr på den nå, men de første årene han levde var det full drift også der.

Mye fint å velge mellom

– Det var en fin oppvekst. Trygt. Og fint med dyr. Og så fikk jeg kjøre mye traktor.

Vi kommer inn på det alle stolte namdalinger må svare på – hva er den fineste plassen i Namdalen?

– Jeg har tenkt litt på akkurat det, og jeg vet rett og slett ikke. Det er så mange fine plasser å velge mellom.

Når vi snakker sammen, er det fortsatt noen dager til saken skal på trykk. Vi blir enig om å ta opp saken når vi skal møtes igjen og ta et bilde.

– Må jeg velge, så må jeg si Lierne. Og må jeg velge en plass i Lierne, så må det bli Sørli. Der har jeg vært mye og kjørt snøskuter i oppveksten. Og så er det mange fine fjell der.

Mer å lese på Namdalsavisa: