Arrogansens ansikt

For egen regning
NAMDALSAVISA

Enkelte nyheter dør med døgnet, men ikke alle. Nå er det kanskje ikke så mange som snakker om at VG har tatt Røde Kors med buksene nede. Røde Kors i Norge har feilinformert sine givere om hva de gjorde, og ikke gjorde, i forbindelse med jordskjelvet på Haiti i 2010.

Ledelsen har delvis bedt om unnskylding og erkjent sine synder. Når det skjer store katastrofer rundt omkring i verden, er det Røde Kors vi stoler på for å få forklart omfanget og hva slags hjelp som behøves.

Den tilliten har fått seg en alvorlig knekk.

Bedre blir det ikke når Røde Kors internasjonalt er under etterforskning av en omfattende svindel med bistandsmidler i forbindelse med ebola-bekjempelse.

Lokalt har det også blåst. Fylkeslaget klarte å sette Røde Kors på Kolvereid ut av spill i ett år etter alvorlige beskyldninger om rot. De er tatt inn i varmen igjen, men mye vondt blod har rent ut i Kolvereidvågen.

Omdømmet er skadet. Topplederne kan alltids riste det av seg ved å legge kortene på bordet og stå i stormen, men som med alle andre stormer, vil den løye.

Restene av stormen vil være der likevel. Det er nok flere enn meg som ikke ville gitt penger nå på søndag om det hadde vært TV-aksjon til inntekt for Røde Kors. Det finnes nok av andre gode formål å støtte.

I dette kaoset er nok tillitsbruddet mot de mange tusen frivillige innenfor Røde Kors det mest alvorlige. De som bruker av sin fritid til aktiviteter som spenner over så mye, men som kan oppsummeres med noen få ord: Omsorg for andre.

Brekker du foten på tur til Himovatnet i påska, tar det ikke lang tid før Steinar Lian eller noen andre i Overhalla Røde Kors er på plass. For å hjelpe.

I Namsos har det blitt liv i lokalene til «Barnas Hus» igjen. Frivillighetssentralen og Namsos Røde Kors romsterer der i gården, og som ved andre Frivilligsentraler, er det nok av aktiviteter å engasjerte seg i. Bare de får med seg nok frivillige – folk som har noen timer til overs hver måned til å kunne utgjøre en forskjell for et annet menneske.

Omsorgsavdelinga i Namsos Røde Kors har dette på programmet; besøkstjeneste, leksehjelp, flyktningguide og språkhjelp for å nevne noe. Slike og andre tilbud har Røde Kors over hele landet. Det er Frivillighets-Norge på sitt beste.

Bistandsekspert Bjørn H. Amland sier til VG at han ikke mistenker Røde Kors for bevisst å lure giverne, men at det vitner om slurv og en viss arroganse overfor sine givere. De som åpner pengesekken og gir.

Giverne, hvem er det? Jo, det kan være elever i barneskolen, en enslig pensjonist eller en som har flere millioner på bok.

Beløpet kan variere – respekten for dem må være like stor.

Tapt omdømme skader alle organisasjoner og bedrifter. Det verste er om, i dette tilfellet frivillige i Røde Kors, mister gnisten og troen. Folket på gulvet – der ressursene ligger, de som tør å gi av seg selv. De som står opp for andre.

Som for eksempel Trond Fjørtoft (51), frivillig i Røde Kors. Han har skrevet et innlegg om hvordan det er å gå inn porten inn til interneringsleiren på Trandum. Der møter han mange skjebner – han vil bare være et medmenneske for dem som er i en vanskelig situasjon. Innlegget er postet på nrk.no/ytring. Som ventet får han en skur av kjeft av redde nordmenn med stor munn og et lite, kaldt hjerte.

Fjørtoft kan ikke stå alene i stormen. Han må ha troverdige og ryddige ledere i ryggen.

For det er noe i det som Ulf Lundell synger:

«Om folket vill, så bygger folket landet.»