Frekke ungdommer

Ukeslutt

Birger AarmoFoto: BJØRN TORE NESS

NAMDALSAVISA

Skal ikke nekte for at det holder på å bli noen år siden jeg gikk under kategorien «ung og lovende». Men med litt konsentrasjon kan jeg faktisk huske biter av egen ungdomstid (med enda mer konsentrasjon klarer jeg faktisk å glemme noe av det jeg ikke vil huske også), og jeg har hatt ei formening om at ungdommen i dag ikke er særlig verre enn det vi var.

Kanskje heller et lite knepp i positiv retning. I alle fall mente jeg det inntil vi fikk en ny medarbeider på kontoret. Da forsto jeg hva som lå bak det Sokrates skrev for snart 2.500 år siden. Jeg siterer: «Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.»

Til å begynne med trivdes jeg med å få ei ung dame i lag med oss to gretne gamle gubber her på Kolvereid-kontoret. Nå er jeg i tvil. Hvis vi, selvfølgelig i all vennskapelighet, driver litt spøkefull erting av den nevnte unge dame, så har hun begynt å svare med samme mynt. Ikke nok med det, hun driver faktisk uoppfordret og uprovosert erting helt på egen hånd.

Jeg kan dra fram utrolig mange eksempler. Her en dag hadde jeg fått en ny og flott ryggsekk beregnet til å forflytte datamaskin. Selvfølgelig måtte den prøves en runde i kontorlandskapet for å se om stropper og så videre passet.

«Nei, men er det ikke Ludvik som er ute og går», kom det fra vår frekke kollega med en tydelig referanse til nasjonalskatten Flåklypa. Det verste var at jeg ikke helt visste om jeg skulle bli smigret eller fornærmet. Ludvik er jo tross alt filmstjerne, og selv om man i ungdommen identifiserte seg mest med den rappkjeftede og uvørne Solan, så merker man jo det at det har blitt mer og mer Ludvik etter hvert som årene går.

Det har nå blitt så ille at jeg nesten ikke tør å dra en eneste liten spøk på vår yngre kollegas bekostning. Som ikke det var nok. Hun har begynt å ha moro på sine eldre yrkesbrødre sin bekostning i denne spalta. Hun har tatt selveste Ukeslutten i bruk i mobbesammenheng.

Vel, Lena. Du ba om det, og her kom det. (Håper inderlig at hun ikke leser dette).