HUNT kan fortelle oss om smart mosjon

Innspill

Gir svar Tidligere resultater fra HUNT kan allerede gi mange nyttige opplysninger om smart mosjon, skriver kronikkforfatterne. Gevinsten med å ha god kondisjon øker ikke bare den gjennomsnittelige leveralderen, men også at folk kan ha en bedre hverdag. Kort sagt; en kvitter seg med plager, men for å få god kondisjon, kreves det egeninnsats som gir høy puls og svette.Foto: Lars Jørgen K. Moen

Bli med når HUNT4 kommer til Namdalen - for sammen former vi framtidens folkehelse

NAMDALSAVISA

Sportsleder Svein-Tore Hovd i NA etterspør råd fra HUNT-undersøkelsene om hva som er hensiktsmessig mosjon. I en fin artikkel i NA 20.10.2017 om- taler han Kjell Hildrum som fortsatt er en toppidrettsutøver i verdensklasse. Men for oss vanlige folk, som ikke har slike ambisjoner, er det også viktig å være fysisk aktive. Men hvor mye, på hvilken måte og med tanke på hva?

Hovd etterspør om det finnes konkrete svar utover at mosjon er viktig, på disse spørsmålene i den enorme kunnskapsdatabasen HUNT-undersøkelsene utgjør.

Det er ikke bare Hovd som ønsker svar på dette, men også forskere og helsemyndigheter verden over. Vi vet allerede fra HUNT-undersøkelsene at fysisk aktivitet og trening kan hindre uønsket vektøkning, lindre og forebygge psykiske plager, bidra til å gjenopprette funksjon etter skader, regulere sykdommer som diabetes og forebygge mange typer sykdommer inkludert flere typer kreft og hjertesykdommer.

Depresjon rammer mange i løpet av et liv. En ny artikkel fra HUNT viser at mosjon reduserer risikoen for depresjon. Studien viser at vi kunne forebygge 12 prosent av fore- komsten av depresjon i samfunnet hvis alle mosjonerte minst 1 time i uka.

De generelle anbefalingene for fysisk aktivitet fra helsemyndighetene verden over gjelder også for nordtrønderne. Disse sier at vi bør være moderat aktive slik at man blir lett and- pusten minst 150 minutter hver uke.

Dersom man øker intensiteten noe slik at man blir andpusten, svett og pulsen øker, holder det med halvparten, altså 75 minutter per uke. Også data fra HUNT viser at aktivitet av slikt omfang reduserer risikoen for hjerte-karsykdom og for tidlig død sammenlignet med å være lite aktiv.

Men HUNT-studier har også vist at man kan «slippe unna» med langt kortere tidsbruk dersom man er aktiv med høyere intensitet, slik at man blir kraftig andpusten. Det kan være viktig å vite for folk i arbeid med travle hverdager.

En studie som fulgte opp deltakere fra HUNT1 viste faktisk at så lite som èn økt i uka med høy intensitet reduserte risikoen for hjertedød med 40-50 prosent. Høyintensiv trening høres skummelt ut, men var ikke annet enn at man ble svett og andpusten, og ikke klarte å føre en sammenhengende samtale under selve aktiviteten – altså ikke trening «til man stuper».

Dette var for oss et litt overraskende funn. En av årsakene til denne observasjonen kan være at høyintensiv aktivitet er mest effektivt for å bedre kondisjonen og styrke hjertets evne til å pumpe blod og oksygen til musklene. Dette var bakgrunnen for at vi HUNT3 (2006-08) gjennomførte et stort tilleggsprosjekt, Kondisprosjektet.

Der målte vi kondisjonen til over 5.000 nordtrøndere. Dette datamaterialet er i dag regnet som verdens største på direkte målt kondisjon og har til nå vært brukt i over 20 vitenskapelige artikler og seks doktorgrader.

Hovedmålet var å kunne si noe om kondisjonsnivået i ulike grupper av befolkningen og hvordan kondisen henger sammen med helsa til den enkelte. Dette ga mange nye og interessante funn, blant annet sammenhengen mellom kondisjonsnivå og søvnkvalitet, hodepine, lungefunksjon og nye gener som påvirker kondisjon og hjertehelse. Men det viktigste funnet var at det å ha en god kondisjon er viktigere enn antall minutter og timer man er fysisk aktiv.

Kondisjonsprosjektet i HUNT3, kombinert med data fra HUNT1, viste at de som hadde en god kondisjon hadde betydelig mindre risiko for å utvikle og dø tidlig av hjerte- og kar-

sykdom sammenlignet med de som hadde under gjennomsnittlig kondisjon for sin alder.

Altså; de som ikke fulgte dagens råd for fysisk aktivitet (se over), men allikevel hadde god kondisjon, levde lenger enn de som fulgte dagens råd for fysisk aktivitet, men allikevel hadde under gjennomsnittlig kondisjon. Dette er viktige funn som vi vil forske mere på i HUNT4. For da får vi data på folk over lengre tidsrom.

Men basert på data på fysisk aktivitet og kondisjon fra HUNT1-3 har vi allerede utviklet et par praktiske verktøy som gjør at folk kan få en pekepinn på sitt kondisjonsnivå samt konkrete råd. Det ene verktøyet er en «Kondiskalkulatoren» (worldfitnesslevel.org), der alle helt gratis kan regne ut sitt kondistall ved å legge inn alder, kjønn, midjeomkrets og hvilepuls i tillegg til å svare på noen enkle spørsmål om fysisk aktivitet. Ut fra dette kondistallet kan man videre få vite om man er i risikosonen og bør trene mer for å bedre egne helseutsikter. Denne kondisjonskalkulatoren finnes på mange språk, er benyttet av mer enn seks millioner mennesker verden over. Den er anbefalt benyttet av amerikanske helsemyndig- heter, og er utviklet utelukkende basert på helsedata fra de som har deltatt i HUNT-undersøkelsene. Så denne anbefaler vi Svein-Tore Hovd og andre interesserte å prøve ut.

Det andre verktøyet vi har laget er tenkt å gjøre det lettere for den enkelte å vite hva som skal til av fysisk aktivitet i løpet av en uke for på sikt å sikre god kondisjon og helse. Dette verktøyet har fått navnet Personlig Aktivitets Intelligens (PAI). PAI er en algoritme, som istedenfor å bruke generelle mål som skritt, distanse eller tid som måleenhet, tar utgangspunkt i kroppen din sin respons på den aktiviteten du gjennomfører - din personlige puls/hjertefrekvens – og gir deg et enkelt tall som forteller hvor aktiv du må være i løpet av en uke for å ha større sjanse til å unngå hjerteproblemer.

PAI er derfor et tall som viser den helsemessige effekten av treningen. For at det skal bli lettere å forstå har vi satt en skala fra 1 til 100, der 100 er det som gir best helsegevinst.

Forskning fra HUNT viste at per- soner som oppnådde 100 PAI hver uke, gjennomsnittlig levde fem år lengre en de som ikke var aktive. Dersom man startet når man var under 50 år kunne man «tjene» mer enn ti år ekstra mens de som var over 70 år «tjente» omtrent to år ekstra. PAI er personlig og baserer seg på din unike profil med utgangspunkt i alder, kjønn, hvilepuls, makspuls og ditt kondisjonsnivå.

Algoritmen analyserer ditt pulsmønster – og jo bedre fysisk form du blir desto mer må du gjøre for å nå 100 PAI-poeng. Er du helt utrent kan du oppnå 100 PAI i løpet av en uke bare ved å gå kortere turer, siden du da får rask puls. Men er du godt trent, må du gjøre noe mer. 100 vil være målet for alle! Det du trenger er å legge inn den gratis appen Mio PAI på tele-fonen og kjøpe pulsarmbåndet Mio Slice som kobles til tele- fonen med blåtann.

Har du ikke Mio Slice, men en pulsmåler med blåtann som deler puls med andre applikasjoner, kan du gratis laste ned Appen Mio Slice 2.0 og benytte dette konseptet.

Slik har data fra HUNT bidratt til ikke bare å støtte oppunder og videreutvikle generelle anbefalinger om aktivitet - men også kunne gi persontilpassede aktivitetsråd til hver enkelt. HUNT4 er i gang og vi oppfordrer alle til å stille på verdens beste helsedugnad som til de grader setter Nord-Trøndelag i sentrum av «verdens helsekart». Bli med når HUNT4 kommer til Namdalen – for sammen former vi fremtidens folkehelse!