Naturen akkurat nå

Gjertrudsfuglen

Dette gamle og kanskje lite kjente navnet på svartspetten stammer fra et eventyr i Asbjørnsen og Moes samling av Norske folkeeventyr.

Foto: Tegning: Knut Høihjelle

NAMDALSAVISA

Fortellinga viser hvordan det kan gå med den gjerrige egoisten. Det religiøse eventyret forteller om da Vårherre og Sankt Peter vandret rundt på jorda.

Omskapt til fugl

De møter ei bakstekone og ber om å få smake på ei lefse. Kona som hadde rød lue og het Gjertrud, klarer ikke å lage liten nok lefse for de to sultne. Derfor får de heller ingen ting.

Da straffer Vårherre gjerrige Gjertrud ved å omskape henne til en fugl. Den flyr opp gjennom pipa, og fuglen kan siden ses med sotsvart kropp og rød lue, som hakker etter mat mellom bark og ved og piper tørst etter regnvær.

Det er vel lite som tyder på at svartspetten tenker mer på seg selv enn andre fugler. Tvert imot. Men ifølge folketrua kunne den varsle regn og lokke folk langt inn i skogen så de gikk seg vill.

Vill etter stokkmaur

Når det nå går mot vinter, finner de fleste andre fugler sitt levebrød på helt andre breddegrader. Særlig de som lever av insekter, finner lite mat her nord. Men svartspetten holder stand. Med sitt kraftige, lange nebb hogger den seg fram til de store stokkmaurene som overvintrer i stubber og stammer.

Når det er lite snø, kan de finne stokk- maurkoloniene i hogstavfall og stubber. Etter hvert som snødybden øker, er fortsatt de store, svarte maurene hovedføden, men svartspettene finner dem i levende gran i gammelskog. Det er først når det blir godt over meteren med snø at de går over til å spise barkbiller, som de finner under barken på døende gran.

Svartspetten har sin hovedutbredelse på Sør- og Østlandet. I Trøndelag hekker den noe mer spredt. Den finnes også nordover helt til Pasvik, men er overveiende svært sjelden i vår nordligste landsdel. Man regner med at det hekker 4.000 par i Norge.

Viktig for andre

Som den største spetten i Europa og med sin svarte farge, kan den ikke forveksles med andre fugler. Likevel kan den minne om ei kråke på avstand, men flyr i buebevegelser og har karakteristiske høye «kly-kly-kly»- lyder.

Svartspetten er en viktig fugl i skogens økologi. Ved at den hakker ut så mange reirhull, lager den bolig til mange andre fugler og dyr, og er absolutt ingen egoistisk skapning i det hele tatt! I et forsøksområde i Hedmark ble det funnet 300 fullt uthakkede hull som ble brukt av 10 andre fuglearter og tre pattedyrarter.

Vår største hakkespett kan veie over 300 gram og bli 55 centimeter lang. Bestanden har vært stabil de siste tiårene.