Mitt første møte med en vaskeekte trønder

Ukeslutt

Nordlending NA-journalist Jonas Olsen.Foto: Bjorn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Store deler av ungdomstida min ble viet til fotball. Ikke bare til å spille fotball, men også til å samle på fotballkort, følge med på favorittlaget over dammen og se kamper på fjernsynet. De utallige kortene med bilde av spillere på Manchester United ligger godt og trygt lagret på loftet heime til mor, i påvente av at jeg en dag skal finne ut at de kanskje kan være verdt noe, eller at de skal kastes.

Da jeg måtte velge hvilken retning jeg skulle ta utdanningsmessig, var det fotball som ledet an da også. Gjennom mine tre år på idrettsfag ved Bodin videregående skole i Bodø var det fotball som sto i fokus. Følgelig også da vi skulle dra på klassetur.

Det er spesielt en tur som har satt spor, eller rettere sagt, satt en støkk i meg. Dette skulle bli mitt aller første møte med en vaskeekte trønder. Selve urtrønderen. Med bart, skinnvest, og hvit t-skjorte under vesten. Denne konkrete trønderen hadde RBK-drakt under vesten.

Året er 2005. Real Madrid skal ta imot Rosenborg på Santiago Bernabéu i Champions League.

Det var kanskje en eller to av mine klassekamerater som holdt med Rosenborg på denne tida, og læreren var ironisk nok tidligere Bodø-Glimt-spiller. Likevel skulle vi på kamp, og alle som en troppet vi opp utafor stadion.

Det var en mektig opplevelse å gå opp trappene på veg mot tribunene og høre Champions League-hymnen runge ut over høyttaleranlegget.

Som nevnt var min kjennskap til trøndere begrenset ned til karakterene i Trønderbataljonen fra Lyckliga gatan, og en og annen trøndersktalende figur på nyhetene.

Sjokket ble derfor stort da vi kom til plassene våre akkurat i tide til kampstart, og vi befant oss i tjukkeste trønder-land, med RBK-drakter over alt. Jubelen sto i taket da Roar Strand etter 40 minutter sørget for at RBK gikk opp i ledelsen – i Madrid.

Da heimelaget utliknet, og senere gikk opp i ledelsen, klarte jeg ikke å skjule min entusiasme. Før kampstart sverget jeg på å heie fram Real Madrid, til tross for plasseringa vår på tribunen. Jeg ropte ut i et gledesbrøl, som umiddelbart ble kontret av en illsint bjørn av en trønder, med snurrebart og skinnvest.

– Du kjæm itj hit for å dullj me’n Beckham! nærmest brølte han med knyttet neve.

– Nei vel, unnskyld...

Mer sa jeg ikke den kampen.