Etter storforeldre-møtet om innholdet i russefeiringa

«Den perfekte russetiden!»

(Foto: Bjørn Tore Ness)

Foto: Bjørn Tore Ness

Cathrin Teistholmen GulstadFoto: Bjørn Tore Ness

Flere nyheter

Torleiv Grong (72) tildelt Namsos kommunes kulturpris

– Så lenge helsa holder, kommer jeg til å spille musikk

Lierne samler troppene på heimebane

– Jula blir alfa og omega for oss

Statland mek. og marine blant gasellene for andre året på rad

Vil vokse seg enda større

Siste innspurt for julas vakreste eventyr i Nordli

Bli med på juletrejakt ved Brandsfjellet

Innspill

Etter å ha lest avisen og NA-journalisten sin oppfølgingsartikkel etter storforeldremøte «Russetid – fra ungdomsskolen til videregående» sist mandag, tenkte jeg håpefullt: Her kommer en artikkelserie, med ulike perspektiv.

Men etter å ha lett igjennom avisen påfølgende dag, måtte jeg slukøret erkjenne jeg at jeg tok feil. Det er bakgrunnen for dette innlegget. Med mål om ivareta stemmen til de historiene jeg har i mitt hjerte!


Foreldremøte om russetida - Namsos-ordfører er bekymret

Se opptak av foreldremøtet om russefeiring her

Rekordmange russebusser, et høyt pengeforbruk – og et høyt tidsforbruk. Namsos-ordfører Arnhild Holstad er redd at russetida vil fortsette å eskalere.

 

Ungdommer har i flere år tatt kontakt for samtaler. De er opprørt over presset, jaget etter dugnadsjobber og beskrivelser av enorme antall med timer, for å skape den «perfekte» russetid. Det vises også til tilspisset stemning i gruppa. De er slitne, de er oppgitt og synes det er vanskelig å si ifra og regulere, da forventningene er store.


Investerte en million i russetida

Russetida trenger ikke koste mye penger – men den kan gjøre det. Spør bare Bjørnar Nilsen.

 

Foresatte tar også kontakt. Det tematiseres da: Økonomi, press, intriger, utestengelse, nedstemthet, økt fravær, og bekymring for at elever skal droppe ut fra skolen. Dette er ikke bare på grunn av veien mot russetida, men dette er med å forsterke utfordringene.

Det er rollen som ungdomskontakt/SLT-koordinator at disse historiene hovedsakelig har nådd meg. Men jeg har også hørt flere som privat- person. Jeg vet også at dette er historier som lever rundt middagsbordene eller på «syforening».


For meg har det vært viktig å kontakte ungdommer for å få nøstet frem de positive sidene også. Til min stor glede er det heldigvis veldig mye positivt også! Men vi kan ikke legge «lokk» på utfordringene som enkelt ungdom og foresatte beskriver og opplever.

Jeg har en genuin tro på at hvis man skal få til endring, må man holde fokus på det som fremmer og er bra, men samtidig bevisstgjøre og være åpen for, samt tørre å påpeke at det for enkelte kan være svært utfordrende. Legge til rette for inkludering og unngå ekskludering. Skal vi lykkes med dette, må vi bidra sammen.

I planleggingen av dette storforeldremøtet, som kommunalt foreldreutvalg var initiativtaker til, var målet å koble foresatte på tidlig. Belyse både styrker og utfordringer på veien fra ungdomsskole til russetid. Tilrettelegge for at de skulle kunne «Se for seg løypa!» Øve seg litt, slik at de vet hvordan de kan veilede sine håpefulle. For plutselig er ungdommene i gang med dette «Utfor-løpet»!

I Namsos har vi Stian Saugestad, han kjører også utfor. Uten mye og god trening, veiledning, erfaringsutveksling og et godt støtteapparat, ville han aldri lykkes med å komme seg gjennom løypa med «perfekt» resultat. Jeg kan garantere at han ser for seg løypa mange ganger før han setter utfor! Både han og teamet jobber målrettet.

Foresatte er viktige i ungdommens «team». De må kobles på. Erfaringer fra tidligere russ og russe-foresatte på godt og vondt er viktig, for å kunne lande trygt.

Gjentatte ganger har jeg fått innspill fra kommende russ om at de ser frem til at russetiden skal være over. Det krever for mye! De viser til at samholdet er viktig! Men at man blir syk av å føle seg utenfor! – da undrer jeg. Hvordan er det med de som ikke får tilbud om å bli med?

Drømmen er kanskje medisinstudiet, sykepleien eller ingeniør. Og det krever faglig fokus, tid og kapasitet. Eller de ungdommene som ønsker å bli lærling i byggfag, helsefag-arbeider eller kjøretøy. En drøm de må legge bort, fordi de allerede i 10. trinn eller tidlig i Vg1, avtalte med klassekompiser at de skulle ha russegruppe, og da er det rødruss som gjelder. Dette forutsetter at de må gå påbygg.

I min russetid var russen en stor gruppe som gjorde aktiviteter sammen på tvers av klasser. Jeg husker ikke noen av kjøretøyene dette året, og ikke hadde vi egen russelåt. Jeg tenker det er helt greit! Det var jo ikke det som var målet. Men russetiden var betydningsfull nok allikevel, og smilet dukker frem når jeg ser russedresser i mai, litt sånn nostalgisk.

I 2018 og årene som kommer håper jeg at ungdom, foresatte og skole, politi og kommune kan samarbeide om hva målet med russetiden skal være! Og for hvem?

Mitt ønske som SLT-koordinator er at russetiden skal være for alle elevene som ønsker å feire at de er ferdig med 12 eller 13 års skolegang. Med mye mindre fokus på status og «wow»-faktorer som blir skapt utenfra. Demp all blest for de som forhandler klær, lager russelåter, sprayer biler og annet kommersielt utstyr. Det er vel ikke de som feirer?

Bevar russetiden med kickoff natt til 1. mai til 17. mai. Jeg har liten tro på at den blir bedre om den varer lenger! Dette bekrefter russ jeg har snakket med. La russetiden bli en tid for fellesskap og samhold, for alle de som ønsker å være russ i Namsos og omegn, uavhengig om russen er sort eller rød!

Sammen kan vi skape «Den perfekte russetiden!» for alle.

Mer å lese på Namdalsavisa: