Det er på tide å utrede en felles ungdomsskole i Namsos

NAMDALSAVISA

Grunnskolen er vårt samfunns viktigste institusjon. Å sikre barn og unge best mulig læring og utvikling gjennom gode skoler er grunnsteinen for trygghet og positiv samfunnsutvikling.

Kommunene er ansvarlig for grunnskoledrift. En sentral oppgave er å planlegge for god undervisning med gode lærere. Som skoleeier har kommunene også ansvar for skolelokalene. Kommunene har dermed ansvar for å tilrettelegge for gode og hensiktsmessige undervisningslokaler. Dette ansvaret synes å utfordre kommunene da det stadig stilles nye krav og behov. Endret skoletid på barne- og mellomtrinn, skolefridtidsordning og nye krav til innhold og undervisningsmetoder har drevet denne utviklingen. Selv om Namsos kommune har tatt ansvar her kan en stille spørsmål om kommunen har værtoffensiv og framtidsrettet nok.

Noen ganger kommer en til tidsskiller der det er nødvendig å ta grep.

Namsos kommune har godt utbygd desentraliserte grunnskoler med unntak av behov for opprusting ved Sørenget skole.

Hovedutfordringen er imidlertid å sikre elever på ungdomstrinnet i sentrum gode undervisningslokaler. Det er nå på tide å analysere utfordringene og mulighetene når det gjelder å sikre en framtidsrettet ungdomsskole i kommunen. SV har tidligere påpekt behovet, Høyre har luftet problemstillingen og et leserinnlegg fra en elev ved NUS har forsterket dette.

I rådmannens økonomiplan kan en lese at Namsos kommune over tid har en langt svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig. Prognosesene for befolkningsutvikling er også svakere enn landsgjennomsnittet. For barn og unge (0 – 16 år) blir det i 2021 planlagt ut fra en nedgang på 75 unge i perioden 2017 – 2021. (økonomiplan s. 8 – 9). Dette betyr 20 færre barn hvert år.

Namsos Ungdomsskole holder til i lokalene som i 1950 ble bygd for Namsos Fokeskole. På den tida et praktbygg, 18 klasserom og spesialrom til datidas utfordringer..

Tilstanden i bygget er godt beskrevet av   ”elev NUS” i leserinnlegg i NA

Høknes Ungdomsskole ble i 2004 flyttet fra Kleppen og inn i delvis nyrenoverte tidligere Namsos Gymnas-bygg fra 1964. Skolen har dette skoleåret 2 klasser på hvert årstrinn – dvs 6 klasser.

Selv om lokalene for de 2 ungdomsskolene er noe renovert og opprustet, er de totalt sett ikke moderne skolelokaler.

Det er derfor litt trist at den enste setningen i rådmannens økonomiplan som omhandler ungdomstrinnet kun omtaler en mulig strukturendring (etter min mening) negativt:

”Ett av flere tiltak kan være en utredning og vurdering av en ungdomsskole i byen ved at Namsos- og Høknes ungdomsskole blir sammenslått.
( s  43)”

Selv mener jeg det er på høy tid at administrasjon og politikere setter ungdomsskolestruktur på dagorden.

  • Det er etter min mening fornuftig å se på hva som kan være gode pedagogiske argumenter for å slå skolene sammen og bygge en helt ny ungdomsskole.
  • Det kan etter min mening være fornuftig å se på lokalisering av en ny skole knyttet til Kleppen med nærhet til idrettshall, idrettsanlegg og Oasen.
  • Det kan etter min mening være fornuftig å se på hvilke pedagogiske utviklingsmuligheter som ligger i en felels skole.
  • Det kan være fornuftig å se etablering av en ny ungdomsskole i tilknytning til infrastruktur i Namsos. I dag ligger begge ungdomsskolene på Bjørum med det press på interntrafikk som dette medfører.
  • Det kan være fornuftig å se alternativ utnytting av arealene som i dag er bebygd av NUS og HUS.
  •  Og så kan det hende det finnes noe som er ufornuftig.

Men det betyr ikke at en ikke skal ta analysen.

Det betyr heller at en må snarest sette i gang dette arbeidet og ha framtidsplanen for ungdomsskolene klar til neste økonomiplan. Ellers går tida i fra oss.