7. plass: Olav Kjelbotn

Langrennsløper og eventyrer

Olav Kjelbotn var langrennsløperen som etter flere triumfer i skisporet, ble en eventyrer med dramatiske opplevelser på både Grønland og i Antarktis.
Sport i 100 år
  • NA skal kåre de ti beste idrettsutøverne i Namdalen for perioden 1917–2017.
  • I dag presenterer vi nummer sju på lista. Serien går fram til fredag 29. desember.
  • 1) ...............................
  • 2)................................
  • 3) ................................
  • 4) ...............................
  • 5)...............................
  • 6)...............................
  • 7) Olav Kjelbotn
  • 8) Sara Kværnø Saugen
  • 9) Mona Holm Solberg
  • 10) Hans Bakken
NAMDALSAVISA

NAMSOS: Olav Kjelbotn var den første som satte Namdalen på det internasjonale skikartet. Han var den første løperen nord for Dovre som vant den beryktede femmila i Holmenkollen.

Ikke nok med det – han var den første trønderen som deltok i olympiske leker og den første fra landsdelen som tok medalje i et internasjonalt mesterskap i langrenn.

Olav Kjelbotn vokste opp i Breksillan og markerte seg forholdsvis tidlig som en god skiløper. Sin første pokal fikk han som 15-åring da han vant et skirenn på Salsbruket.

Slitsom tur til NM

Gjennombruddet som skiløper på nasjonalt nivå kom i 1924. Året før hadde han riktignok vunnet tremila i Gråkallrennet i Trondheim, men det var først under NM på Voss at han fikk sin første store triumf – gull på 30 kilometeren.

Datidas store skikonge, Thorleif Haug og de andre norske deltakerne i OL som akkurat var unnagjort, ble slått med god margin.

Det var ikke enkelt for en utøver fra Namdalen å delta i et norgesmesterskap.


Datter Norunn Kjelbotn Larsen, her med et skipar som faren brukte, minnes sin far som ”sjelden vare - ikke akkurat A4”. Skiene befinner seg forresten på museet i Namsos. Foto: BJØRN TORE NESS

 

For Olav Kjelbotn ble turen til og fra Voss trolig en større anstrengelse enn å gå tre mil på ski med startnummer på brystet.

Først rodde han inn Nordsunda, så gikk han til Namsos hvor han overnattet. Neste dag gikk han på ski til Steinkjer – da som nå en distanse på vel 75 kilometer. Derfra toget til Voss.

Hjemturen artet seg nesten likedan for den nybakte mesteren. På Steinkjer spente han på seg skiene for å begi seg på heimvegen. På Bangsund ble han mottatt på et vis som er en NM-vinner verdig. Han fikk båtskyss til Namsos hvor flere hundre mennesker var møtt fram for å hylle Namdalens første norgesmester på ski.

Flere topplasseringer

De neste sesongene markerte han seg med topplasseringer i både NM, i Holmenkollen og i Lahti. Det var i VM i Lahti i 1926 at han sikret seg bronsemedaljen på femmila. Det var et løp i ekstrem kulde, det ble målt minus 42 grader enkelte steder i løypa. Olav Kjelbotn var bare to sekunder fra sølvmedaljen og etter målpassering ga han uttrykk for at han gikk så fort for å unngå å fryse i hjel.

I mai 1927 fikk Kjelbotn et brev fra Norges Skiforbund hvor han ble informert om at han var en av seks løpere som det skulle satses på til OL i Chamonix i 1928.



7.plass: Olav Kjelbotn

Dramatiske historier i is, kulde og snø

Etter at Olav Kjelbotn la opp som langrennsløper satset han på noen år som fangstmann og polfarer. Det ble en dramatisk periode i hans liv.

 

Løperne måtte blant annet underkaste seg skiforbundets bestemmelser som for eksempel å avstå fra å drikke alkohol fra 1. november til etter at OL var over.

For å komme nærmere de andre løperne og for enklere å kunne delta i de store rennene, flyttet Olav Kjelbotn til Oslo høsten 1927. Der fikk han jobb ved en skifabrikk i byen hvor namdalingen ble et sportslig trekkplaster.


Egen smurning Etter at Olav Kjelbotn la opp, startet han produksjon av skismurning. At han måtte smøre om ti ganger under femmila i OL i 1928, var kanskje en av grunnene til det?

 

Smurte seg bort i OL

Femmila i OL står i ettertid som et spesielt kapittel i skihistoria.

Dagen før femmila virket det som om det skulle bli enkelt å smøre skiene. Med sol og noen få kuldegrader skulle det gå greit.

Men natta før konkurransen kom værskiftet, først med vind og mildvær før sola satte inn.

Den tørre snøen forvandlet seg til sørpe og løperne måtte smøre om skiene flere ganger. Olav Kjelbotn måtte ta ti «smørepauser». Da han endelig fikk på klister fire kilometer før mål, slo han en rekke andre løpere med et minutt per kilometer.

Det holdt til fjerdeplass som beste nordmann.

Olav Kjelbotn la opp som toppløper etter OL-sesongen og de neste årene ble fylt av opplevelser preget av eventyrlyst og dramatikk. Først tilbrakte han to år som fangstmann på Grønland før han ble med på Hjalmar Riiser Larsens ekspedisjon i Antarktis.

Kilde: Tor Gotaas: Femmila



Sport i 100 år
  • NA skal kåre de ti beste idrettsutøverne i Namdalen for perioden 1917–2017.
  • I dag presenterer vi nummer sju på lista. Serien går fram til fredag 29. desember.
  • 1) ...............................
  • 2)................................
  • 3) ................................
  • 4) ...............................
  • 5)...............................
  • 6)...............................
  • 7) Olav Kjelbotn
  • 8) Sara Kværnø Saugen
  • 9) Mona Holm Solberg
  • 10) Hans Bakken