Slapp av,lev oppmerksomt, jula kommer

Finn roen med dine og troen

Innspill

FOTO: BJØRN TORE NESSFoto: Bjørn Tore Ness

Jesus begynte sitt liv som flyktning. Det er lett å glemme i vår julestri, men det kan være nyttig å minne hverandre om det denne jula også

Foto: Ingvild Kirkedam

NAMDALSAVISA

Roald Iversen

Prost i Namdal prosti

Min julehilsen til namdalingene i år har to klare oppfordringer: Slapp av! Lev oppmerksomt! Jula kommer åkkesom.

Jeg har nettopp vært på Storsenteret i Namsos. Det er hektisk trafikk inne på butikk- ene og i korridorene utenfor. Det er mye som skal ordnes. Det er kø i kassa på polet. Det er kø i kassa på de andre butikkene også.

Mange forventninger skal innfris, både dem vi har til oss selv, og de andre har til oss. Tro om ikke de fleste har en erfaring av at det kan bli for mye mas? Når får vi tid til å sette oss ned og bare VÆRE TIL, uten hele tiden å skulle GJØRE så mye?

Jeg har vært småbarnsforelder. Det er en stund siden. Vi stressa vi som andre. Bleieskift. Uteklær av. Inneklær på. Og motsatt. Hektiske måltider mellom slagene. Da julekvelden kom, var gavehaugen under treet temmelig stor, og vi voksne var like tomme for energi som en punktert bildekk. Men så lærte vi oss gradvis noen triks.

Vi pyntet ikke treet på lille julaften, slik vi hadde pleid å gjøre, men noen dager før. Alle måtte ikke skje på kort tid. Vi kikka på treet i stua ei lita uke før julaften kom. Vi gledet oss langsomt til jul.

Vi pakket heller ikke ut alle gavene julaften. Vi laget oss en familieregel som sa at alle i familien kunne åpne en gave på lille julaften, så noen flere på julaften, og resten åpnet vi utover i romjula. Da slapp vi den store tomhetsfølelsen mange får når papirhaugen på golvet er like stor som ei maurtue om sommeren og ingen er helt tilfreds.

Visst var det travelt. Men med årene lærte vi å slappe av. Vi var ikke så nøye med rundvasken som før. Vi bar inn ved og fyrte på peisen og lyttet på julemusikk eller spilte sjøl. Det ble bedre jul av det.


Mindfulness. Det er et nytt moteord som et mange kjenner. Det brukes om en teknikk som skal få oss til å være mer til stede i øyeblikkene i våre liv. Kort sagt: leve mer oppmerksomt. Vi tenker kanskje at det er en lett sak ettersom fortiden alltid er bak oss og framtiden alltid foran oss.

Nåtiden er det eneste vi har. Tja, er det nå så sikkert? Jeg leste en gang en fortelling om en jødisk rabbi som døde. I minnesamværet begynte disiplene hans å snakke om hva som hadde vært viktigst i livet hans. Det kom fram tjueulike forslag. Men en av disiplene, Benjamin, sa: «Det var det han var opptatt med i øyeblikket!» «Men det er vi jo alle sammen», innvendte de andre. «Nei», sa Benjamin. «For når vi står opp om morgenen tenker vi på hva vi skal ha i matpakka. På tur til jobben tenker vi på møtet som vi skal inn i på formiddagen. Og mens vi sitter i møtet tenker vi på om vi vil rekke å hente ungene i barnehagen før den stenger. Vi er aldri helt til stede i øye- blikket».


Lev oppmerksomt! Det er en oppfordring, men det er også en øvelse. Hvem har ikke opplevd hvor fantastisk det er å snakke med noen når du opplever at de gir deg sin fulle oppmerksomhet? Særlig barn legger merke til om voksne har tid til dem. Det øyeblikket du har med et barn, ditt eget eller andres, kommer aldri tilbake. Voksne som har tid og tar seg tid til å leke med sine barn, eller lese for dem, vil bli rikelig belønnet.

Jula kommer

«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband, og vi har pynte tre». Vi synger Alf Prøysens vise i jula, og prøver å finne julestjerna blant alle stjerner, den blankeste ta alle. Vi kjenner fortellingen som Prøysens vise bygger på. Vi kaller den «juleevangeliet» og leser den i kirkene våre julaften.

Mange leser den i tillegg i heimene. Den står i Lukasevangeliet, kapittel 2, i Det nye testamente. Men et annet sted, i Matteus evangeliet, kapittel 2, finner vi en annen fortelling, om Jesus som flyktning: «Da viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»

Jesus begynte sitt liv som flyktning. Det er lett å glemme i vår julestri, men det kan være nyttig å minne hverandre om det denne jula også, hvor vi legger et år bak oss med store flyktningestrømmer mot Europa.

Kristen julefeiring er forankret i en tro på at den Gud som ingen har sett og prinsipielt ikke kan se, har vist oss et glimt av sitt ansikt i mennesket Jesus fra Nasaret, han som begynte sitt liv som flyktning, men kom med barmhjertighet til alle han møtte. Så må vi kanskje bruke litt av tida i jula, i alle fall vi voksne, til å tenke gjennom hvor heldige vi er som vokser opp akkurat her i Namdalen. Og finne ut hvordan vi skal møte de flyktningene som er kommet hit og som nå er våre og våre barns naboer og venner.

Velsignet jul til alle namdalinger, fra alle oss som arbeider i kirken!