Mens de fleste andre har fri er det alltid noen på vakt – også på julaften

De er på jobb – men sørger for å skape rom for litt kos innimellom med kaffe og konfekt.
NAMDALSAVISA

NAMSOS: På medisinsk avdeling H5, Sykehuset Namsos er det stille på julaften. Så mange som mulig av pasientene som har ønsket det, har fått permisjon for å reise heim en tur. Noen er imidlertid for syke til å dra, og blir passet på av et team av sykepleiere og leger som er på jobb.

Spesiell stemning

Selv om også de helst ville ha fri på julaften, er de innforstått med at det er hver sin gang å være på vakt. De prøver å skape noen rom for litt kos innimellom slagene, og på vaktrommet står det både termokanner med rykende varm kaffe og konfekt.

– I dag er det stille og rolig her, vi har tid til å sitte ned og ta litt kaffe, men det har vært julekvelder der vi ikke hadde tid til å sette oss ned i det hele tatt, sier sykepleier Ragnhild Aunet.

– Jeg husker en gang vi ikke engang hadde tid til å spise julematen vi fikk, supplerer Bjørg Heimsnes Torgersen.

Så snille og trivelige

I ei pasientseng inne på et rom ligger Mona Sterner fra Sømna. Hun er innlagt med hjertesvikt, og vet ikke hvor lenge hun må bli.

– Men det går greit å være her på Sykehuset Namsos. De er så snille og trivelige at, sier hun og smiler mot sykepleier Bjørg Heimsnes Torgersen.

Hun har en kjærest som bor på Prærien, og forteller at hun skal ha permisjon fra sykehuset i noen timer på ettermiddag/kveld for å spise julemiddag i lag med ham.

Inger Marie Altø er romkamerat og kommer med et innspill om at vi må skryte så godt vi kan av sykehuset og avdelinga.

– Her er det som på et hotell, slår hun fast.

Rushet starter i romjula

Selv om julaften er stille og rolig, forbereder helsepersonellet seg på rush i romjula.

– Julehelga er vanligvis den stilleste helga i året, men i romjula pleier det å eksplodere her, sier overlege Cathrine S. Rye.

For i romjula kommer de inn, kolspasientene som har fått influensa, folk med hjerteproblemer som har spist for mye feit mat.

– Det pleier kort og godt å være forferdelig travelt på avdelinga i romjula. I fjor var det fullt belegg i alle 24 senger, og i tillegg hadde vi fem korridorpasienter, sier Rye som denne jula har den såkalte bestefarsvakta (overlegevakta red.anm.) Det vil si at hun hadde døgnberedskap fra fredag 22. desember til 1. juledag.

– Så, hva synes dere om å måtte jobbe julaften?

– Det er hver sin tur. Vi er ikke alene om å jobbe julaften, det er mange som må det. Gulrota er at vi tjener godt, og det er ikke hver jul vi er på jobb. Vi har det sånn at vi ikke blir pålagt å jobbe mer enn maks fem helligdager i året, svarer Bjørg Heimsnes Torgersen.

Har fylt kirka

I Vemundvik kirke sitter menigheten, klar til å overvære årets julegudstjeneste. OrganistPrzemyslaw Mikolajczyk spiller preludium og roen senker seg over kirkelyden.

Det er prost i Namdal, Roald Iversen som forretter. I sin preken tar han oss med tilbake til Nord-Norge for 60 år siden, da han selv var et av tre barn som vokste opp i et tyskerbrakke under kummerlige forhold. Han kommer inn på forskjellene mellom folk, mens budskapet er at det er håp for alle.

– Gå i fred og tjen Herren med glede, sier Iversen og spaserer nedover midtgangen for å ta alle i hånda og ønske god jul ved utgangen.

– Det er fint å fylle kirka julaften. Vi synger sammen og greier å etablere et lite fellesskap. Det betyr mye, sier han og er takknemlig for alle som har funnet vegen til kirka.

– Hvordan er det å skulle gå på jobb julaften?

Vi får vite at organist Psamik er vant til å jobbe på helligdager.

– Det er ikke bare en plikt. Kirka betyr mye for meg, sier han,

Prosten er også vel vant til å holde julegudstjenester. Etter gudstjenesten kjører han til Trondheim for å feire jul med familien. Han har beredskapsvakt de første juledagene, men ser ellers fram til en rolig jul i familiens skjød i år.