God jul du liksom...

Ukeslutt

Svein Tore Hovd  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

«Hatt ei fin jul, Hovd?».

Spørsmålet fra min kollega Persson var sikkert godt ment.

Og han skal være unnskyldt. For han kunne jo ikke vite om Simba.

Simba er familiens kjæledegge, som bitte lille julaften var i en gedigen slåsskamp, med to hull i poten som resultat – og en heller slapp døgnrytme. Det var som å få en baby i huset på nytt, som krevde all oppmerksomhet. Det passet ganske dårlig, sånn totalt sett.

Samtidig kan jeg ikke klandre ham. For ei katt kunne jo ikke vite at min far akkurat på lille julaften skulle falle, med brudd i ryggen og sykehusinnleggelse som resultat.

Og siden jeg og min familie var de eneste som geografisk bor i nærheten av sykehuset, så skjønte jeg hva det ville bety.

«Det er fint at du har tid til å besøke «farsan», sa min bror på telefon, med dårlig skjult forventning om at jeg skulle tilbringe noen timer på sykehuset julaften og 1. juledag.

Min bror kunne jo dog ikke vite at jeg akkurat i årets jul hadde mitt fulle hyre med å få ferdig en stor jobb for NA.

Jul får være jul, jobben må gjøres, tenkte jeg da jeg logget meg på maskina 1. juledag.

Men middagsselskapet skulle vi rekke denne dagen, uansett. Så det minuttet jeg hadde innom heimen fra jobb- og sykehusbesøk, var for å ikle meg min splitter nye dress.

Det innkjøpet skjedde noen dager før jeg hadde levert gamle klær til gjenvinning. Der forsvant også min gamle dress. Eller rettere sagt; det jeg trodde var min gamle dress.

For på søppelfyllinga denne tirsdagen før jul hadde jeg levert en ubrukt dressjakke, med prislappen på.

Det oppdaget jeg dog ikke før 1. juledag, og da trengte jeg ikke briller en gang for å se at den dressjakka jeg prøvde nå, slett ikke passet med buksa.

I ettertid ser jeg at det neppe hadde blitt særlig lang levetid på dressjakka, åkke som. For denne ettermiddagen hadde den trolig fått røykskader om jeg hadde hatt den på.

Røykskader som følge av at bilen til min far, som altså fortsatt lå på sykehuset, hadde blitt parkert over en brennende fakkel. Biler i dag tåler ikke sånt. I alle fall gikk den bilen helt opp i røyk.

Og da trenger jeg neppe fortelle at julegaven jeg kjøpte til kona også måtte byttes. Eller at gaven til sønnen ikke virket.

For å si det sånn er det egentlig helt greit at jula ikke varer helt til påske – denne gang.