Foto: Jonas Olsen

NA Helg

Trines liv som klarsynt

Et innkjøp av en kortstokk med tarotkort på slutten av 90-tallet var starten på ei reise som Trine Spillum ikke ville vært foruten.

Å være klarsynt er ikke en evne enkelte får, men en egenskap alle i en eller annen form kan trene opp, akkurat som en muskel, mener Trine Spillum. I 17 år har hun jobbet som klarsynt, veileder og terapeut. For noen år siden tok hun også utdanning i tankefeltterapi. Mens mange ser på klarsynte som noe mystisk, noen som jobber med det okkulte, er Spillum opptatt av å avmystifisere det hele.

Se i kortene: Trine Spillum bruker forskjellige teknikker i jobben som klarsynt. Blant annet tarotkort.Foto: Jonas Olsen

 

– Ordet spådame eller synsk er ikke noe jeg liker å kategorisere meg selv som. Jeg føler ikke at jeg er mystisk i det hele tatt. Jeg føler at jeg har beina så godt planta på jorda som du kan få det, forteller hun.

Motstand

Klarsyn, også kalt synskhet eller clairvoyance, er en hevdet evne til å innhente opplysninger om gjenstander, personer, steder og hendelser i nåtid, fortid og framtid gjennom en oppfattelse utenom de kjente sansene. Et «tredje øye» eller en sjette sans.

– Blir klarsynte uglesett ute blant folk? Merker du noe til det? spør vi spillumsingen mens vi sitter ved spisebordet heime på gården til Trine.

– Nei, samfunnet har forandret seg, og jeg møter ikke motstand i slik forstand. Folk vil vel kanskje ikke si slikt direkte til meg heller. I starten var jeg veldig opptatt av hva folk syntes, og jeg var opptatt av å si de riktige tingene. Nå er jeg blitt eldre og bryr meg ikke så mye lenger. Jeg gir litt blaffen. Om du tror eller ikke tror, det er din sak. Folk må få tro på det de ønsker å tro på, sier hun.

Dyrevenn: Trine Spillum tilbringer mye tid sammen med hunden Prins.Foto: Jonas Olsen

 

– Jeg møtte nok mest motstand hos min far i starten, men det er kanskje han som i dag er mest stolt over det jeg gjør. Jeg husker at han sa; «Du kommer ikke til å tjene så mye som 10.000 kroner en gang. Hvis du gjør det, skal jeg spise hatten min». Han er nok skyldig meg en hattespise-seanse, for å si det slik, sier Trine og ler.

– Jeg tok det mer som motivasjon. Litt sånn: – Ja, nå skal jeg vise han, legger hun til.

Hun bor på heimgården, som hun og ektemannen Morten Flågan tok over for noen år siden. Hun har en femårig utdannelse innen markedsføring og jobbet flere år som daglig leder hos Biker AS som importerte og solgte Harley Davidson-deler rundt i hele Norge, før hun startet å jobbe som klarsynt for litt over 17 år siden.

– Jeg ble med ei venninne på et kurs i Levanger. Det gikk over flere helger, men allerede første helga bestemte vi oss for at dette var noe vi skulle leve av, forteller Trine.

Kjent kule: Krystallskula til Trine Spillum må ifølge henne selv være landets mest fotograferte glasskule. – Alle fotografene jeg har vært borti har ønsket å ha med denne, sier hun.Foto: Jonas Olsen

 

Vegen fra den første innskytelsen på et kurs i Levanger i 2000, til å sitte i Namsos og faktisk leve av å jobbe som klarsynt, var kort og rask for Spillum. Siden den gang har hun hatt mer enn nok å henge fingrene i.

– Hva var det med det kurset som gjorde at du valgte å gå i den retninga du har gått?

– Jeg var rett og slett nysgjerrig på hva dette var for noe. Jeg har alltid vært nysgjerrig. Jeg syntes både da og nå at dette er et veldig spennende tema, svarer hun.

Ikke mystisk: Trine vil ikke kalle segselv spåkjerring men heller klarsynt . – Jeg vil avmystifisere det hele. Jeg er bare ei helt vanlig dame, sier hun med et smil.Foto: Jonas Olsen

 

Opptrening

Når det er snakk om klarsynte brukes ofte begrepet evner, og det omtales ofte som noe noen få personer på et eller annet tidspunkt har «fått». Trine mener derimot at det å være klarsynt er noe de fleste kan trene opp.

– Når det er snakk om klarsyn, er det ofte snakk om «det tredje øyet». Jeg har ei formening om at det her er snakk om pinealkjertelen, som ligger i hjernen midt mellom øyene. Den er på størrelse med et riskorn. Fra vi er null til rundt fire år gamle er denne godt utviklet hos alle. Brukes den ikke, vil den – i likhet med en muskel – bli svakere. Men begynner du å trene den opp, kan du trene den til å bli sterk. I likhet med trening, er det også her personlige for- skjeller. Noen har bedre anlegg for å trene opp pinealkjertelen. Jeg er ikke mer klarsynt enn noen andre, jeg har bare trent opp «muskelen», mener Trine.

Pinealkjertelen, eller epifysen som den også kalles, er ifølge det store medisinske leksikon en endokrin kjertel. Det endokrine systemet styrer kroppens hormonproduksjon. Epifysen mottar impulser fra synsbanene og den sympatiske grensestrengen i hjernen. Fordi epifysen ligger i midten av hjernen, mente filosofen René Descartes i sin tid at organet formidlet forbindelsen mellom kropp og sjel.

– Når det er snakk om å trene opp kjertelen, går det på både klarsynthet, klarfølthet og klarhørhet. Jeg bruker alle disse tre evnene, fortsetter hun.

Trine er 45 år, mor til tre døtre på 22 år, 20 år og åtte år. Hun er også leder i Klinga menighetsråd.

Personlig kristen: Heime i stua til Trine Spillum er det flere bilder og statuer som vitner om en kristen tro.Foto: Jonas Olsen

 

– Hvordan går det å jobbe med det du gjør og samtidig være og leder i menighetsrådet?

– Det går bare godt, og jeg synes det er fint. Jeg har lyst til å gjøre noe for samfunnet. Begge delene jeg holder på med omhandler det samme. Nemlig å hjelpe folk, og jeg synes jobben min absolutt er forenlig med et verv i menighetsrådet. Jeg har ikke fått noen reaksjoner på yrket mitt i menighetsrådet. Da jeg ble valgt inn, sa mannen min at jeg måtte ta dette som et kjempekompliment, sier hun og ler.

– Det må da være plass i kirka til meg også. den skal være åpen for alle, og jeg synes kirka er på veg i rett retning om dagen, fortsetter hun.

Mer aksept

Mens folk var mer skeptisk til klarsynte før, mener Trine at det i dag er mye mer aksept for dem som jobber med det.

– Vi kan takke tv-programmer som Åndenes makt og ikke minst Snåsamannen for akkurat det, mener hun.

– Snåsamannen sier du. Tror du han har banet litt veg for klarsynte i Trøndelag?

– Ja. Selv om jeg ikke gjør akkurat det samme som han, jobber vi med samme energi. Det som har med helbred å gjøre. Det å få kroppen til å jobbe slik at den kan bli frisk. Vi setter i gang kroppens helbredelsesprosess, sier hun.

– Det du snakker om nå, dette med helbredelse. Her kommer det vel noen reaksjoner og synspunkter fra blant annet legestanden om at dere «behandler» pasienter?

Forsidepike: Trine har flere ganger vært på forsida av Magic, Norges største alternative magasin. Hun var også få forsida i den første utgaven (helt til venstre).Foto: Jonas Olsen

– Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det jeg gjør er å hjelpe kroppen til å fjerne gamle fysiske og psykiske emosjoner, eller få kroppen til å kvitte seg med gamle følelser. Kreft og andre sykdommer som det, er det kun doktoren som kan gjøre noe med. Jeg fjerner ikke sykdom, men jeg hjelper kroppen med å ta i bruk de iboende prosessene slik at kroppen selv kan ta hånd om eventuelle problemer. Det meste med kroppen er bundet fast i følelser. Har du vondt noen steder, kan det ha med enten fysiske eller psykiske traumer du har opplevd, sier Trine.

– Jeg har også opplevd at en lege har anbefalt sin pasient å oppsøke meg, fordi han ikke fant ut hva som feilte pasienten, sier Trine videre.

Å jobbe som klarsynt bærer med seg både opp- og nedturer. Mens andre folk kan legge jobben fra seg når de går heim for dagen, er det litt annerledes for den klarsynte.

– Det er ikke slik at jeg er påslått hele tida. Jeg går ikke rundt og leser tankene til folk. Da hører jeg litt at noen nesten ikke tør prate med meg på grunn av at de er redde for at jeg skal se rett gjennom dem. Det gjør jeg ikke, og det har jeg ingen interesse av, sier hun og fortsetter:

– Av og til kan det hende at jeg hører ting som andre ikke hører. Jeg kan for eksempel høre musikk som om det kommer fra stereoanlegget i stua, uten at det er musikk der i det hele tatt. Det kan være litt snålt. Ellers kan jeg også kjenne andres smerte på kroppen. Klarsyntheten fungerer slik at jeg ser ting nesten som på en tv-skjerm i hodet, sier hun.

Hun mener det er ganske enkel metodikk bak det å jobbe med kroppens plager på den måten, og derfor har hun planer om å lære bort nettopp dette på kurs.

– Jeg mener dette er noe alle skal kunne lære seg slik at folk kan gjøre det selv, sier hun.

Trine startet sin karriere hos Kilden, en portal mot det alternative markedet som ikke lenger eksisterer. Der var hun i sju år før hun begynte hos Magic, som også fungerer som en portal hvor kunder kan finne både horoskop og spåtjenester. Gjennom Magic fikk Trine annonsert virksomheten sin gjennom aviser både lokalt og nasjonalt. Noe som ga mye arbeid.

– Jeg var blant annet med i nyttårsutgaven av Aftenposten hvor jeg spådde hvordan året 2008 kom til å bli. Jeg har også spådd hvordan 2012 kom til å bli, da for Namdalsavisa, sier hun og finner fram ei gammel avis og blar fram til artikkelen hvor hun kom med sine spådommer for 2012.

Ro: Når Trine skal slappe av holder hun blant annet på med hagearbeid eller med fiskene i akvariet.Foto: Jonas Olsen

 

Fjernbehandling

For noen år siden utviklet hun en fjernbehandlingsmetode innenfor tankefeltterapi. Det betyr at hun også kan behandle folk over telefon.

– Prinsippene er det samme, og jeg har kunder over hele landet. Både mennesker og dyr. Jeg fant ut at det ikke er nødvendig at jeg reiser rundt, men heller kan gjøre det over telefonen. Jeg tar også imot folk heime, fortsetter hun.

Tankefelt-terapi er en alternativ behandlingsform som ble utviklet av den amerikanske psykologen Roger Callahan. De som holder på med denne behandlingsmetoden, hevder at den kombinerer psykologi med en forståelse av kroppens bioelektriske system, som også skal ligge til grunn for kinesisk akupunktur. I korte trekk går behandlinga blant annet ut på at man skal tenke rolig på det problemet man har, og så stimulere de valgte behandlingspunktene med sju–åtte lette fingerbank.

– Det var Mats Uldal som tok tankefeltterapi til Norge og utviklet den videre. Det er dette sammen med fjernbehandling jeg føler er krona på verket mitt, sier Spillum.

Erkeengel: I stua henger bildet av erkeengelen Mikael i kamp med djevelen,det gode som vinner over det onde, som faren til Trine malte. henne.Foto: Jonas Olsen

Undersøkte hjernen

Synspunktene rundt klarsynte er mange, og det finnes få konkrete undersøkelser som bekrefter eller avkrefter at folk kan ha synske evner.

Inge Morild er rettsmedisiner og professor ved klinisk institutt på Universitetet i Bergen. Tilbake i 1995 ledet han undersøkelsen av hjernen til den kjente og påstått synske kvinnen, Anna-Elisabeth Westerlund, etter hennes død. Også hun hevdet at de synske evnene lå fysisk i hjernen og det var dette Morild og de andre ønsket å undersøke.

– Vi undersøkte hjernen til Westerlund så godt vi kunne. Hun døde i Oslo, og hjernen måtte tas ut der, og senere sendes til oss. Vi gjorde CT-undersøkelse og utbredte histologiske undersøkelser, men avdekket intet spesielt. Hjernen var slik den kan være hos eldre kvinner, forteller Morild til NA.

På spørsmål om han selv tror at noen kan ha synske «evner», er ikke svaret nei med to streker under svaret.

– Jeg har ingen forutsetning for å mene noe særlig om synskhet, men jeg har jo sett eksempler på at noen må ha noen spesielle antenner på en eller annen måte. Dersom noen har slike evner, tror jeg at dette er noe som kanskje flere kan trenes opp til, uten at man kan se noen organisk forandring i hjernevevet. Vi kan vanligvis ikke se noen forskjell på hjerner hos svært smarte i forhold til vanlige mennesker, sier han.

– Har dere gjort noen andre liknende undersøkelser i nyere tid?

– Vi har ikke gjort andre undersøkelser senere, men jeg vet ikke hva andre har, sier han og legger til at han synes det fremdeles ville vært interessant hvis noen kunne se nærmere på personer som har slike evner, mens de er i live.

– Vi hadde jo håpet at Westerlund den gangen kunne vært med, levende, på et forsøk der man kunne bruke mer moderne metoder som PET-skanning, der vi kanskje kunne få visualisert de områdene i hjernen som jobbet mest iherdig under arbeid med et ekte tilfelle, sier Morild.