Hva skjer på sykehuset?

  Foto: Espen Fossland

NAMDALSAVISA

Ledere, i et offentlig helseforetak, må tåle kritikk. Men som arbeidstaker har jeg sett med stigende uro på omtalen av egen arbeidsplass i media. Jeg har kjent på en bekymring over både hvem som uttaler seg, hva som blir sagt og media sin rolle i det hele. Media har et ekstra ansvar for å være kritisk til kilder og søke imøtegåelse/tilsvar. Det er korrekt at en omorganisering skaper uenighet, bekymring og konflikt, men skal denne debatten tas i media? Bli saken belyst på en helhetlig måte? Hvilken oppfatning får befolkningen av sykehuset? Skaper dette tillit til helseapparatet? Står alle vi andre ansatte samlet bak de ulike tillitsvalgte blant legene som uttaler seg i media? Og hvorfor uttaler ikke vi oss?

For å starte med det siste: Jeg tror flere enn meg har et ønske om ikke å eskalere en konflikt ved å ta internt anliggende i media. Jeg har forholdt meg til prinsippet om å påvirke innad i egen organisasjon og uttale meg om uenighet ved å spille inn meninger i høringer, via min leder/tillitsvalgt, samt si direkte i fra til den det gjelder. Jeg har hatt et ønske om å ikke svekke min arbeidsplass og mine kolleger sitt omdømme ved å uttale meg i media. Jeg har derfor sittet rolig i båten, observert, og irritert meg over at ingen av oss som sitter rolig tar til motmæle. I blant har jeg faktisk tenkt på noe som jeg leste for flere år siden; «3 av 4 tilskuerne til mobbing holder med mobbeofferet. Hadde disse turt å signalisere hva de mener, kunne de vært med å endret mobbeplagene». Jeg har til tider kjent meg som en tilskuer satt i «sjakk matt». Sjakk matt i forhold til om jeg uttaler meg kan jeg bidra til å nøre oppunder en allerede betent situasjon. Det får så være.

Jeg tar ikke stilling til om direktøren gjør en god jobb eller ikke.  Jeg uttaler meg heller ikke om omorganiseringen.  Jeg ønsker å sette fokus på hva ansatte i HNT sier i media.


Omorganisering i Helse Nord-Trøndelag

Omorganisering blottet for tillit

 

Jeg registrerer at representanter fra legestanden har fått mye spalteplass i lokale media siden høsten 2017. Det gjelder saker hvor lederne har fattet beslutninger med hjemmel i norsk helselovgivningen og hvor et klart flertall av HNT HF sine arbeidstakere er enig med lederne. Hovedsaken i oktober/november var legeforeningens protest mot at deres krav om at bare leger kan være ledere på avdelingsnivå ikke ble tatt hensyn til. Legeforeningene mener det er nødvendig med medisinsk kunnskap blant avdelingslederne. I de tilfeller lederne ikke har den kompetansen, ansettes leger som medisinskfaglige rådgivere for den som har det økonomiske og administrative ansvaret. Direktøren sto frem i media og bekreftet at sykehusledelsen hadde støtte fra alle de andre fagforeningene i HNT HF.


Omorganisering i Helse Nord-Trøndelag

Et hundretalls leger står opp mot helsedirektøren

Har du tillit til dine fagfolk, legene du skal lede? Tillitsvalgte og fagfolk ved Helse Nord-Trøndelag stiller spørsmålet til direktør Torbjørn Aas i dette debattinnlegget.

 

Jeg er tilfreds med at min nærmeste leder har lederegenskaper i form av egnethet, kunne samspille med andre, lytter til gode råd, tar kloke og veloverveide avgjørelser og har nødvendig lederkompetanse. Det kan ikke være riktig at antall år på skolebenken avgjør spørsmålet om lederskap eller ikke.

Står alle vi andre ansatte samlet bak de ulike tillitsvalgte blant legene som uttaler seg i media? Av og til kan det virke slik, når de fete skrifttypene i Innherred, Trønderavisa eller Namdalsavisa lyser mot meg.  Jeg står i hvert fall ikke bak det. Jeg ville også være overrasket hvis alle legene står samlet bak uttalelsene som fremkommer i media. Mye er skrevet i media, alt i fra engstelse for å uttale seg offentlig til uttalelser der lederne er plassert i samme bås «ikke – fungerende ledelse». Jeg ble kanskje mest irritert den gangen brukerutvalgets leder Tyldum Stordahl ble avfeid med «et forsøk på å kneble debatten» etter å ha skrevet et innlegg i Trønderavisa der hun anbefaler overlegeforeningen å ta sine synspunkter til styret, ikke til avisspaltene. Hun representerer brukergruppen, og gir et klart råd.


 

I Innherred 30.1 uttaler legehovedtillitsvalgt at det er modig å ytre seg negativt i avisa om sin egen arbeidsplass. Av og til er det modig, til og med svært prisverdig. Du står alene, er en varsler og løfter frem saker som bør frem i det offentlige lyset. Men står du alene når du har en arbeidstakerorganisasjon i ryggen? Er du modig når du skriver anonymt i avisa og velger å skrive følgende: «Da direktør Aas, fagsjef Skogen og kommunikasjonssjef Karlsen kom opp på medisinsk avdeling, noe de aldri gjør, så skjønte vi det var noe eventyrlig på gang». Nei, jeg syns ikke det. Jeg syns faktisk det hadde vært mer modig om noen hadde trådd frem og sagt. «Hør her, jeg deler ikke måten min arbeidstakerorganisasjon legger opp sin mediestrategi på».

Er det mobbing enkelte representanter fra legeforeningen og «de anonyme» holder på med i media? Ja mener jeg, til tider gjør de det.