Turglede sa du, kyss meg en viss plass

Ukeslutt

Jonas Olsen  Foto: Bjorn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Å tilbringe tid utendørs er i mine øyne noe av det beste du kan gjøre for å både lade opp kropp og sinn samtidig som du kjenner at kroppen brukes og at du er i live. Samtidig er det lite som kan gjøre meg så forbannet som hvis ting ikke går helt som de skal. Ut på tur, aldri sur – er det noe som heter. Vel, det stemmer kanskje ikke alltid.

Vi hopper noen år tilbake. Litt kjapp hoderegning sier at vi er tilbake i 2005 eller 2006. Jeg er generelt ikke så god på årstall, men samme det.

Vi befinner oss midt på Saltfjellet. Sammen med klassen min på videregående er vi ute på et par dagers hyttetur, og dagens mål er å komme oss opp på Addjektind, 1.444 meter over havet. Været er flott, og vi vandrer i veg med freidig mot hele gjengen, med langrennski. Omtrent halvvegs tar vi en pause hvor de som ikke ønsker å være med helt til topps kan vente. Vi er ei håndfull ivrige som bestemmer oss for å fullføre turen. Har vi først begynt, kan vi ikke stoppe nå.

Siden vi alle er som voksne å regne (over konfirmasjonsalder) må vi sjekke utstyret selv og stå for smøring av ski selv. Lærerne kommer kun med nyttige tips, noe som fungerte aldeles utmerket, helt til vi kom til den bratteste delen av turen. Her er snøen noe kaldere enn den hadde vært tidligere på turen, og mitt valg av smurning skal vise seg å kanskje ikke være så veldig lur akkurat nå.

De andre rykker stadig lengre og lengre fra meg, men jeg er fast bestemt på at denne turen skal jeg f..n meg ta gjennomføre. Jeg biter tennene sammen og går fiskebein med bakglatte ski rett opp i nesten to timer før vi begynner å skimte toppen. En liten pust i bakken, noen minutter i litt slakere motbakke, så er det igjen tid for en god halvtime og vel så det med fiskebein.

Jeg blir bare sintere og sintere for hver meter. Innbitt og forbanna når vi endelig toppen. Jeg kommer sist av alle. Gjennomvåt av svette ser jeg på læreren med et oppgitt blikk, hvor han med lystig stemme sier; Hvorfor sa du ikke ifra? Jeg har både klister og feller i sekken som du kunne lånt... Jeg sier ikke mer til han resten av turen.

Mitt råd til alle som er ute og går på ski i disse dager og resten av vinteren for øvrig: Alltid ha med ekstra smurning i sekken, forholdene kan endre seg fort. Hvis du har barn med på tur og de er sure og forbannet: Sjekk skiene. Det kan godt være at de kun sliter med bakglatte ski.