NAMSOS: Den oppsiktsvekkende kjennelsen som ble avsagt fredag, vil få stor prinsipiell betydning for sauebønder og andre som benytter utmarksbeite.

Høyesterett opphevet en dom fra desember 2005 i Eidsivating lagmannsrett der 12 sauebønder i Rendalen tapte saken mot staten.

Høyesterett har slått fast at ansvaret for rovdyrforvaltninga ikke kan overføres på den enkelte sauebonde og lokalsamfunn.

Dyrevernloven kan ikke brukes for å regulere konflikten mellom rovdyr og sau, framgår det av den ferske domsslutninga.

– Svært gledelig

– Dette er svært overraskende og gledelig, sier rovdyransvarlig Håvard Furulund i Nord-Trøndelag sau- og geitalslag.

Han hadde ikke ventet en slik kjennelse etter dommen som ble avsagt i lagmannsretten.

Resultatet er at verken Mattilsynet eller andre kan pålegge bøndene å sende sauene seint på beite om våren og sanke tidlig om høsten, uten at det gis nødvendig erstatning.

Furulund er svært fornøyd.

– Dette vil få stor betydning for alle som driver med beitebruk i rovdyrutsatte områder, sier sauebonden fra Lierne.

Flere tapere

– Høyesterett har slått fast at ansvaret for og kostnadene ved rovdyrforvaltninga ikke kan overføres på den enkelte sauebonde og de berørte lokalsamfunn, og at dette heller ikke har vært Stortingets mening, sier advokat Stein Erik Stinesen.

Stinesen representerte sauebøndene i lagmannsretten, mens kollega Anita Wirak prosederte i Høyesterett.

Sauebøndene er støttet av 73 kommuner i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS).

Høyesteretts har satt til side Landbruksdepartementets, Miljøverndepartementets, Mattilsynets og lagmannsrettens forståelse av dyrevernloven.

– Dette innebærer at Mattilsynets veileder om dyr på utmarksbeite er rettsstridig og må endres, fastslår advokat Stinesen.

Lagmannsretten

Lagmannsretten fortolket dyrevernloven § 2 slik at «det er ikke noe vilkår for å gripe inn at dyret har lidt unødvendig. Det er tilstrekkelig at det står i fare for å lide.».

Lagmannsretten påpekte at Norge har både nasjonalt og internasjonalt forpliktet seg til å ta vare på ulven. Bruk av beitet forutsatte at ulven ble skutt, slik at fortsatt beite i realiteten ville komme i konflikt med bevaring av ulven i Norge.

– I denne sammenheng er det ikke sterkt urimelig om saueeierne må tåle et midlertidig tap av utmarksbeite, heter i lagmannsrettens dom.

Men dette hadde altså Høyesterett en annen mening om.