Da de voksne døtrene kom og ønsket seg nordlandsbunad var saken biff. Pappa Ivar P. Helstad svingte seg rundt og sydde bunader til begge to. Siden har det blitt flere.

JØA: Det er konfirmasjonsdag på Jøa. Ut fra Dun kirke kommer de kappekledde konfirmantene og slutter seg til slekta. I ei gruppe har så å si alle jentene grønn nordlandsbunad. Det er Ivar P. Helstad, far, bestefar og oldefar de kan takke for at familiens kvinner er kledd i de staselige plaggene.

– Det begynte da døtrene mine, Laila og Fransvis en dag for om lag 20 år siden kom og sa at de ønsket seg bunad, grønn nordlandsbunad, forteller Helstad.

– Hva skjedde så?

– Ja, så ble det i orden da vet du, smiler han.

– Jentene hadde lyst på en bunad, og du sydde den til dem, sånn uten videre?

– Ja, det var en fornøyelse, smiler mannen som nærmer seg 81 år.

Sju bunader

Siden har han sydd bunader til fire barnebarn, hvorav den yngste innviet sin drakt på konfirmasjonsdagen 1. mai. Han har også sydd bunaden som eldste oldebarn Emma skal bære når hun konfirmeres i 2013.

Nå hører det med til historien at Ivar P. Helstad er utdannet dame- og herreskredder. Han jobbet som skredder fra 1944 til 1963. Da satte han seg igjen på skolebenken og tok bankakademiet. Siden jobbet han som bankmann til han ble pensjonist og tok opp sømmen igjen – på hobbybasis.

– Bunadssømmen har vært et fint tidsfordriv etter at jeg sluttet å jobbe. Især om vinteren har det vært en fin hobby å sysle med, sier han.

– Det er ikke helt vanlig at menn syr bunader?

– Ikke det? Jeg vet om en annen kar også som sydde bunader, Trygve Holm. Han er død nå, men mens han levde pleide vi å skryte litt til hverandre av hobbyen vår. Vi var litt stolte av det, medgir han med et smil.

Brudekjole til kona

Og stolt kan han saktens være når han ser på sine grønnkledde damer. Det er faktisk bare kona hans, Inger, som har en annen bunad som heller ikke er sydd av Ivar.

– Nei, jeg har blå grafferdrakt jeg, et arvestykke, forteller hun, men legger samtidig til at det var den kommende ektemannen som sydde brudekjolen til henne da de to giftet seg i 1953.

– Og brudgomsdressen til meg selv, supplerer han og tilføyer at han sydde brudekjole til søsteren sin også da det var hennes tur til å smis i hymens lenker.

Helstad ble som sagt utdannet skredder, men det er vel visse forskjeller mellom det faget og bunadssømmen?

– Ja, jeg gikk og lærte bunadssøm av Ragna Hoel, en dame på Terråk som har drevet mye med håndarbeid i sin tid. Jeg var heime hos henne og fikk rettledning noen ganger før jeg gikk i gang med bunaden til Laila, sier han.

Konfirmasjonsgave

Og etter at Laila hadde fått sin bunad i 1989, var det Fransvis sin tur. Hun fikk bunad i 1990.

Da barnebarna skulle konfirmeres var gaven fra besteforeldrene nettopp en grønn nordlandsbunad. Ina fikk sin i 1993, Lise i 1998, Anne Fransvis i 2002 og den siste ble altså innviet av Silje Emilie i 2008.

Oldebarnet Emma må altså vente enda i fem år før hun får sin drakt. På Siljes konfirmasjon hadde hun fått låne en nordlandsbunad slik at hun ble lik de andre grønnkledde.

– Er det vanskelig å sy en bunad?

– Nei, det er ikke vanskelig når du har lært det, men man må ha tålmodighet. Det tar tid, sier han.

Han har brodert alle bunadene selv, og montert tre av dem.

– Men skjortene har jeg ikke sydd. Det ble for smått, smiler 81-åringen.

Blir ingen herrebunad

Fikk han ikke sove om natta, hendte det at han sto opp og sydde på bunaden han holdt på med.

– Da gikk tida fort, sier han.

Nå syr han ikke lenger. Han påstår at han ikke har den tålmodigheten man trenger for å få ferdig en bunad.

– Det jeg begynner med nå for tida må jeg helst bli fort ferdig med. Du må huske på at jeg begynner å bli en gammel mann, sier den nesten uforskammet spreke 81-åringen.

– Så du akter ikke å avslutte med en herrebunad til deg selv?

– Nei, jeg har dress jeg, smiler Ivar P. Helstad.