NAMSOS: For to fullsatte saler begeistret de både medelever, lærere og ikke minst dirigent Sverre Bøgh i går formiddag. De unge aktørene har absolutt grunn til å være fornøyd med seg selv og sine prestasjoner.

Publikum på den første konserten besto i hovedsak av småskoleelever som neppe har soul som sin favorittmusikk, men det gjorde ingenting. De var med fra første til siste tone.

Og man skal ikke se bort fra at en og annen forelder får spørsmål fra sin håpefulle som går gjennom cd-samlinga: «Har vi itj nå skikkeli apos; soul, mamma?» For det er fengende musikk det er snakk om.

Imponerende

Og når man sitter der i salen og ser og hører på det som leveres fra scenen, kan man ikke unngå å bli imponert. Å få et ensemble med såpass mange elementer til å smelte sammen til en enhet, er ikke så enkelt, men i dette tilfellet har man klart å få det til.

Ta blåserrekka, for eksempel. Den «sounden» de unge musikerne får ut av instrumentene sine, er rett og slett glimrende. Når resten av orkesteret, kor og vokalister følger opp, blir det en musikalsk opplevelse som gjerne kunne ha vart lenger enn de 50 minuttene den gjorde.

Av vokalistene er det vanskelig å unngå å nevne Amanda Flornes Kamara som nok en gang viste at hun er et stort sangtalent - først i Aretha Franklin-låta «I never loved a man» og senere i «I can apos;t stand the rain». Sin unge alder til tross utstråler hun ro og sikkerhet - hun demonstrerer at hun behersker materialet.

Ellers var en følelse - en sårhet - i Maria Sandvær Nynes apos; og Sunniva Bergums framføring av «The dark end of the street» som rørte en og fikk publikum med.

Nele Leuschner begeistret også med «Too many fish in the sea» som hun framførte med innlevelse. Eneste hane i vokalist-kurven, bortsett fra dirigent Sverre Bøgh, var Michael Finnanger. Han ble bare bedre og bedre utover i konserten - og fikk æren av å avslutte med «Mustang Sally». Det gjorde han med overbevisning.

Vi har ikke glemt danserne. Fremst på scenen, men de dominerte ikke - heller utfylte de og understreket de musikken. Også dans står sterkt i kulturskolen i Namsos.

Meget fornøyd

Ikke rart at kulturskolerektor Håvard Hovig smilte etter konserten - litt småblank i øynene - og meget fornøyd med sine elever. Ikke minst var han begeistret over blåserrekkas prestasjoner.

- Jeg tror nok også elevene synes det er artig å holde på med slikt som dette. Det er en opplevelse som ikke kan måles i kroner og øre, slo Hovig fast.

Sverre Bøgh - frilansmusiker, produsent for blant annet Trondheim symfoniorkester og storbandleder, for å nevne noe -var også lutter smil etter konserten.

- Jeg synes dette er knallartig. Jeg har vært med på et prosjekt i Namsos før, så jeg gledet meg - og ble ikke skuffet, kunne han fortelle.

- Det er flinke, musikalske og meget disiplinerte elever. Det jeg liker best, er at gitaristene er så disiplinerte, for det er ikke alltid tilfelle. Et slikt prosjekt er en sosialiseringsprosess, sier Sverre Bøgh.

I dag skal han og ensemblet i aksjon igjen, først i to elevkonsert på dagtid og så en konsert på kveldstid. De som skal dit, har noe å glede seg til.