NAMSOS: – Jeg har ikke peiling på hva dette egentlig er for noe. Jeg synes bare det er fint – spesielt nå som snøen laver ned ute, og alt er hvitt.

Kulturhusleder Roger Grande trekker lett på skuldrene. I løpet av natt til mandag har noen tatt seg bryet med å pynte litt i borggården utenfor Kulturhuset; en slags fargerik byforskjønnelse – maske for maske.

Noen har rett og slett strikket og dandert fargerike kreasjoner og hengt dem opp i ett av trærne utenfor bygninga.

Nå ønsker kulturhussjefen hjelp til å finne ut hvem som står bak det finurlige verket.

Hva mener du om kunststuntet i Namsos? Skriv inn din mening i kommentarfeltet nederst i saken!

Et raskt sveip ute i verdensveven kan tyde på at kunstverket som har dukket opp i Namsos i realiteten er en miljøvennlig form for grafitti. Såkalt «geriljastrikking», eller yarnbombing, dukket visstnok opp i USA for første gang i 2005. Magda Sayeg drev en klesbutikk i Texas, og fant ut hun skulle pynte dørhåndtaket inn til butikken med en litt fargerik strikkevri – og derfra har trenden spredd seg til hele kloden.

– I en verden av teknologi, overdreven utvikling, færre trær og mer betong blir dette en stille, politisk beskjed; en måte å forskjønne egne omgivelser, sa Sayeg til den britiske avisa The Guardian i oktober 2010.

Konseptet går altså ut på å strikke og hekle installasjoner som igjen monteres som dekorasjoner på utvalgte steder i gatebildet.

Hvilke namdalske byggverk fortjener litt strikkepynt? Skriv inn din mening i kommentarfeltet nederst i saken!

Dette skal visstnok være en form for anonym gatekunst på linje med eksempelvis grafitti – bortsett fra at denne versjonen er vesentlig enklere å fjerne...

Siden Sayeg strikket det første dørhåndtaket i 2005, har den anonyme strikkegrafittien spredd seg til alle verdens hjørner – og da gjerne i tilknytning til trær, slik tilfellet er i Namsos.

Så spørs det da; om dette kan være et konsept Selskapet for Namsos bys forskjønnelse kan trykke til sin favn...?