Har Namsos-rocken blitt for kommersiell? - diskuter i kommentarfeltet under artikkelen!

NAMSOS: For det er ingenting som er sikkert når det gjelder pønkrockbandet Restless.

– Vi tar en pause nå. Så får vi se hva som skjer framover. Det blir i alle fall ei stund til vi spiller igjen med dagens besetning, sier vokalist, gitarist og låtskriver Mikael Rasmussen.

«Pausen» har praktiske årsaker. Til høsten flyr de hver til sitt – folkehøgskole og militæret. Mikael har valgt et litt mer uforpliktende løp, i hovedstaden.

– Militæret har ikke bruk for en fyr som meg. Da vil jeg heller «drive dank» i Oslo, gliser han.

Samfunnsengasjert

De har holdt på i fire år og har spilt på det som er av byens scener. Det har ikke alltid vært stinn brakke. 70 er rekorden. Men så spiller de heller ikke musikk som appellerer til den breie publikumsmasse.

– Vi bestemte oss tidlig for å ikke være et typisk «namsosrockband», sier gitarist Espen Smevik.

Restless er ikke blitt det bandet de er i dag på grunn av de siste års satsing rundt rockebyen Namsos – heller på tross av.

– Jeg føler at rocken er blitt «stjålet» fra oss som egentlig skal ha den. Det har gått inflasjon i begrepet rock. I dag handler det mer om næringsliv enn om musikken. Det er ikke like artig å være rocker når absolutt alle skal være det, sier Rasmussen.

Samfunnsengasjementet er i alle fall på plass. Restless er et pønkrockband av den gamle skolen, og skriver om politikk og hvordan verden er skrudd sammen, som regel av upålitelige «håndverkere».

– Jeg vil ikke kalle oss et typisk pønkband. Melodiene er viktige for oss og vi har gitarsoloer på nesten alle låtene – noe som ikke akkurat er så typisk pønk. Men jeg har en pønksjel og bak tekstene ligger det sterke meninger, sier låtskriveren.

Slippkonsert på Rollaug

Dette er noe som kommer fram i singelen «Jails Are Burning», som de slipper digitalt på Wimp lørdag.

– Den handler om det fengselet vi bor i. Det er mange slags fengsler, også oppi her, sier Rasmussen og setter pekefingeren til hodet.

B-sida «Miles Away» er av litt «streitere» karakter.

– Den handler om å være langt unna det du vil være nær, sier han.

Bandet spilte i april inn fem låter i Sawmill studio i Namsos. Dette er bare første smakebit.

– Vi har planer om å gi ut to singler til. Wimp og Spotify er populære kanaler for musikk, så kanskje kan vi nå ut til flere. Men vi har ingen mål om verdensherredømme akkurat, sier Smevik.

Lørdag kveld tar de rocken tilbake når de holder slippkonsert på Rollaug bar & bistro. Kanskje blir det siste mulighet for å se bandet der de trives best – på scenen.

– Vi er ikke et studioband, men et konsertband. Det skal vi beviselørdag, sier de to musikerne.