– Vi har hatt to plater som har hatt suksess på rad. Det er usannsynlig at vi vil klare det samme med en tredje. Så det gjelder å nyte det mens det står på, sier Black Keys-trommeslager Patrick Carney.

Og strekker seg godt ut i skinnstolen backstage – dit NTB er ført av en ulastelig antrukket mann i svart dressjakke. Carney gliser når han mimrer tilbake til starten i 2001, da faren hans kjøpte en minivan til 4.000 dollar til sønnen da han droppet ut av college for å satse på musikk – og gjorde det klart at dette var siste gang han bisto økonomisk.

– Det ble turnévanen vår! Han har ikke angret.

I naborommet intervjues frontmann Dan Auerbach. De to har turnert i 100 dager i denne runden, og kom til Øya fra Lollapalooza i Chicago – der de spilte for rundt 70.000 publikummere.

– De sa vi trakk fire ganger så mange folk som Black Sabbath, som spilte på den andre siden av en enorm slette. Det er så mye kropp at det nesten er motbydelig, mennesker så langt du ser, smiler Carney skeivt.

I gang med nummer 8

Forrige gang de spilte i Norge, var i 2004 på Garage, etter å ha vært på Notodden Bluesfestival sommeren før. Da hadde The Black Keys akkurat begynt å bevege seg opp av undergrunnen.

– Vi har spilt oss opp på gamlemåten, som er den eneste måten: Vi har spilt mye, og turnert nærmest kontinuerlig. Vi har jobbet hardt, og for hvert album har vi vært så heldige at vi er blitt litt større for hver gang. Det er litt avhengighetsskapende, det gjør at du hele tiden vil fortsette. Men ja, det er slitsomt også, sier Carney.

For flere ganger har The Black Keys vært nødt for å ta seg en pause, de har måttet droppet to europeiske turneer i årenes løp, ifølge trommeslageren.

– Vi må ta oss tid til å lage album også. Nå har vi begynt arbeidet med nummer åtte for noen uker siden, vi gikk i studio hjemme i Nashville og spilte inn noen demoer. Da hadde vi fire ukers ferie fra turneen. Men vi får ikke begynt med platen for alvor før i januar neste år, og så skal den ut til høsten, sier Carney.

– Vet aldri

– Hvordan blir det nye albumet, hvor går The Black Keys denne gangen?

– Det vet vi aldri før vi går i studio, lyder svaret:

– Etter noen dager i studio ser vi hvordan sinnsstemningen vår er, og da begynner det å ta form. Da vi spilte inn «Brothers» (sjettealbumet fra 2010), gjorde vi det i Muscle Shoals-studioet (i Alabama). Det ble et mykere, men også et mørkere album. «El Camino» (fra 2011) gjorde vi i Nashville, der vi nå bor. Det viste seg å være vanskelig å jobbe hjemmefra – for mange distraksjoner! Vi må nok reise ut av byen for neste album, ler Carney.

Duoen nekter ifølge ham å tenke på hvordan de i dag headliner arenaer, spiller for enorme folkemengder og selger bra med skiver.

– Det ville innvirket på musikken vi lager om vi tenkte mainstream. Så det gjør vi ikke.

Carney bekymrer seg heller ikke for fremtiden og hva den bringer, slik han var inne på. For han er fast i troen på én ting, sier han til NTB:

– Når du først har funnet deg et livepublikum, så forsvinner ikke det. (ANB-NTB)