Fra friidrett til forretning – brutte løfter og skuffelse i Grong

Innlegg Fra friidrett til forretning – brutte løfter og skuffelse i Grong.  Foto: Kristin Bøhle

Fra å være svært få aktive utøvere, har vi ved målrettet aktivitet og ivrige foreldre og trenere klart å etablere et større friidrettsmiljø.

Meninger

Vi som har jobbet med friidrett i en årrekke har møtt motstand og brutte løfter fra Grong kommune mange ganger. Friidrettsanlegget har vært dårlig vedlikeholdt og vi har møtt liten vilje til oppgradering. Da løpebanen ble brukt til masselagring under bygging av fjernvarmeanlegget ble det ekstra ille. Etter hvert ble banen i så dårlig forfatning at vi ikke fikk arrangere kretsstevner lengre.

Ildsjeler i friidrettsgruppa har oppgradert banen med utallige dugnadstimer, gjort grunnarbeid og etablert en god hoppsone med tartandekke. Vi fikk også bygd lagerplass og kiosk ved hjelp av Grong vgs og med støtte fra kommunen. Hoppsonen ble dessverre ødelagt av en helikopterlanding senere.

Fra å være svært få aktive utøvere, har vi ved målrettet aktivitet og ivrige foreldre og trenere klart å etablere et større friidrettsmiljø. Vi arrangerte innendørs basistrening, åpent for alle, gjennom vinteren, hadde ukentlige treninger delt etter alder i friidrettssesongen, og startet opp en friidrettskarusell som trakk mange deltakere (50) hver sesong. Etter hvert har vi mange utøvere som både deltar på trening og stevner. Hvis man leser resultatlister kan man se gode resultater fra Grongutøvere, selv om Namdalsavisa helst fokuserer på utøvere fra Namsos og Overhalla.

Da idrettsparken skulle etableres i Grong, var friidrettsbanen byggetrinn 2, men det ble glemt da gjerdet ble satt opp der løpebanen skulle være, og arealet for kast-sonene ble bygd ned av nok en kunstgressbane. Siden det er vanskelig å drive med friidrett nært innpå fotballtrening og kamp, var nok friidretten mer tjent med å beholde Mediå stadion, noe vi har vært tydelige på gjennom brev til kommunen og til politikerne. I et forsøk på å få igang en prosess med å omregulere området til friluftsformål fikk vi lovnader både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at dette anlegget aldri skulle bygges ned. I september vedtok allikevel formannskapet å selge området til forretningsdrift uten at friidrettstrenerne fikk uttale seg.

Det er for galt at en kommune ikke kan se seg råd til å beholde et slikt anlegg, men velger å selge seg ut til næringsinteresser.  Norges friidrettsforbund mener Mediå stadion med godt vedlikehold kunne vært et av Norges flotteste grusbaneanlegg.  Kulturdepartementet advarer kommuner mot å bygge ned spillemiddelfinansierte grusanlegg nettopp fordi kombinasjonen kunstgress og friidrett ikke fungerer.  Grong kommune velger altså å trosse dette og vedtar å etablere et minianlegg i stedet.

En minianlegg som «Friplassen» er godt egnet til allsidig lek, men ikke til friidrettstrening. Det kan aldri erstatte et anlegg med 400 m løpebane, kastsoner og høyde- og lengdesoner.  Med dette anlegget vil ikke friidretten i Grong kunne arrangere stevner i NA-karusellen og TA-sprinten, noe som er et ønske fra friidrettskretsen.  Skolene har også bruk for dette anlegget. Hver vår og høst brukes anlegget av klassene ved både GBU og Grong videregående skole.

Man kan aldri forvente like mange aktive deltakere i en individuell idrett som i lagidretter, men friidrett er en allsidig individuell idrett som utvikler basisferdigheter både i teknikk, smidighet, utholdenhet og styrke, som alle har bruk for.  Dette er det mange som benytter seg av og trener friidrett selv om de satser på andre idretter.  Vi mener friidrettsbanen representerer et så viktig tilbud i et helseperspektiv at det er samfunnsansvar å legge til rette for dette.  Her var det snakk om å ta vare på et eksisterende anlegg, ikke investere i et nytt.  Nå er det god rekruttering og mange aktive utøvere. 

Ikke svikt dem og fremtidige generasjoner av hensyn til kortsiktig vinning!