Namdaling, og stolt av det

Kronikk

Under press: Torgeir Strøm er stolt over å være namdaling, men det er krevende. Namdalingene må hele tiden slåss for det vi har, som sykehuset, og andre viktige funksjoner som må til for at innbygerne skal kunne bo her. Det er prisen vi må betale for å bo i utkantene, derfor er det så viktig at namdalinger står fram og hevder sin rett.  Foto: Pål Morten Skaret

Meninger

Torgeir Strøm  Foto: Espen Storhaug

 

Sjøl er jeg verdensborger, europeer, skandinav, nordmann, trønder, nordtrønder, namdaling, fosnesbygg og jøbygg. I mange sammenhenger er namdalingen en sterk identitet i meg, og i det siste har jeg kjent ekstra sterkt på det. Kjent på frustrasjon, kjent på sinne, men også kjent på stolthet og vilje til å stå opp for Namdalens interesser.


 

Den nye sykehusdirektøren, Torbjørn Aas, uttaler at: «Vi kan ikke fortsette med at fagmiljøer i våre sykehus er i konflikt med hverandre». Men er det ikke nettopp sykehusdirektøren sjøl som bidrar til det når han i fullt alvor foreslår å kutte ut akuttberedskapen på natta ved Namdal sykehus? Ja, jeg vet det offisielt heter Sykehuset Namsos.


Avdelingsoverlege Moen Aune slår alarm

Sykehuset Namsos truet

 

Da er det flott at vi har talspersoner ved sykehuset, som Tina Hakli Foss, Knut Erik Moen Aune og Mathis Heibert, som taler Roma midt i mot; som kjemper for at vi skal beholde sykehuset vårt i Namdalen.


– Jeg tror begge sykehusene taper

Mathis Heibert ved Sykehuset Namsos mener at innføringa av den nye sykehusmodellen virker mer «direktørorientert» enn «pasientorientert».

 

Spørsmålet til den nye politimesteren i Trøndelag, Nils Kristian Moe, er: Hvor fjern kan en politireform være for at den skal kalles en nærpolitireform? Hvilken nærhet er det når han legger ned kontor på kontor i Namdalen og samler 13 av 14 personer i sitt lederteam i Trondheim? Heldigvis har vi kampvillige ordførere i Namdalen som ikke lar seg diktere fra Trondheim. Og våkne fylkespolitikere som ber politimesteren ha en ny gjennomgang av omorganiseringa.

Det er tunge sentraliseringskrefter vi kjemper mot i Namdalen. EØS-avtalen har tatt fra oss den differensierte arbeidsgiveravgifta, som stimulerte til bedriftsetablering i distriktene. Regjeringa reduserer stadig regionale økonomiske virkemidler som skal være støtte til oppstart og videreutvikling av bedrifter i Distrikts-Norge.

Når regjeringa nå foreslår å redusere flytilbudene til Namsos og Rørvik, så er dette svært negativt for næringslivet i Namdalen. Ordførerne har klokt nok samlet seg i Region Namdal, og taler med en tydelig stemme mot en gjenstridig samferdselsminister, som tydelig ikke kjenner Namdalen.

Det nye inntektssystemet til kommuner og fylker vektlegger nesten ensidig antall mennesker som bor i en kommune eller fylke. Det betyr at millionvis av kroner flyttes fra Nord-Norge og Nord-Trøndelag til de befolkningstette områdene på Østlandet.

Det er kommuner og fylker som driver barnehager, skoler, helsesektor, kultur og samferdsel og som tilrettelegger for næringsliv. Men de store næringsverdiene skapes nettopp i de distriktene myndighetene tar penger fra. Jeg foreslår et nytt inntektssystem som i tillegg til antall menneskehoder tar med antall fiskehoder, antall krøtter, antall liter melk, antall rein, antall tømmerstokker og antall meter veg. Det må premieres at folk bor i distriktene og produserer trygg mat på sjø og land. At folk bidrar til levende lokalsamfunn og et flott kulturlandskap i hele landet.

Vi var mange namdalinger som var mot fylkessammenslåinga. Vi frykter enda mer sentralisering. Sjøl var jeg aktiv i folkeaksjonen «Ja til folkeavstemming». Men vedtaket om ett Trøndelag er gjort. Da skal vi namdalinger bidra til at det nye Trøndelag både skal utvikle trivelige byer og livskraftige og trivelige bygder. For vi må ikke ende opp med bare å diskutere hva som skal ligge i Trondheim og i Steinkjer.

Når trondhjemmerne kommer til Steinkjer, så gjenstår 2/3 av Nord-Trøndelag, før de er på Nordlandsgrensa. Det må også være vilje til å stimulere ei positiv utvikling i Namdalen.

Men er det slik at vi namdalinger bare tenker på oss sjøl? Nei, det er ingen som kjenner Trøndelag bedre enn oss namdalinger. Vi er på Innherred og i Stjørdals-regionen rett som det er. Trondheim kjenner vi bedre enn mange trondhjemmere. Ja, sjøl Oppdal og Røros er plasser de fleste namdalinger har et forhold til.

Det er nå en gang slik at veien sørover er kortere enn nordover. Ja, det er vel slik at strekninga fra Trondheim til Namsos er minst tre ganger lengre enn fra Namsos til Trondheim. Det er og blir sånn at Namdalen er den nordlige ytterkant i nye Trøndelag, og en distriktsregion i Norge. Det betyr at vi namdalinger igjen og igjen må kjempe for våre rettigheter. Men egoister? Nei! Vi er også nordtrøndere, trøndere, nordmenn og verdensborgere.

Det er da vi kan kalle oss stolte namdalinger.