Trønderske vinterveger

Kronikk

Illustrasjonsfoto 

Magne Steiner Malmo, avdelingsdirektør i Statens vegvesen   Foto: Knut Opeide

Meninger

Magne Steiner Malmo, avdelingsdirektør i Statens vegvesen   Foto: Knut Opeide

 

Ved første snøfall i november ble det rapportert om «kaotiske tilstander» og mange biler utfor vegen.

Hvorfor skjer dette – hvorfor kommer vinteren som «julekvelden på kjerringa» – år etter år? Hvert år siger vekslende frost og nullføre inn over vårt utstrakte Trøndelag. Gjerne på ulike steder til forskjellige tider. Siden 1980 er det registrert en markant temperaturøkning. I tiden som kommer ventes temperaturen å stige ytterligere. Vi får hyppigere perioder med økt nedbør og raske vindøkninger.

«Det var svært glatt på stedet» kan en ofte lese som «årsak» til en utforkjøring eller en trafikkulykke. Dette kan være riktig tolket rent subjektivt. Når vi i Statens vegvesen skal forholde oss til standarder for krav til friksjon har vi konkrete målekriterier vi bruker. For å finne ut hvor «glatt» det er, måles friksjon med kalibrerte målere. Dette er verktøy som våre entreprenører bruker når de skal vurdere om de er innenfor kravene i kontrakten eller ikke. Vi bruker også slike målere når vi tar våre stikkprøver på vegene.

Aldri tidligere har det vært høyere krav til driften av vintervegene våre. I driftskontraktene er det satt krav til friksjon som entreprenøren skal overholde ved hjelp av strøtiltak. Kravene varierer etter viktigheten på vegen. Det strengeste friksjonskravet har vi naturlig nok på de mest trafikkerte vegene. Ønsket om best mulig friksjon er begrunnet med hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet.

Som trafikanter har vi forskjellige forventninger og krav alt etter om du skal på handletur eller rekke et fly. Vi har også hørt at «det er ingen som har det så travelt som en død laks». Næringstrafikken stiller store krav til framkommelighet og det forventes å kunne kjøre like fort om vinteren som om sommeren. Som eksempel opererer busselskapene med samme tidtabell hele året, selv om kjøreforholdene er ulike.

Bremselengden ved godt vinterføre er tre ganger så lang som på tørr og bar veg. Kravet til friksjon er skjerpet. Men selv om det er strødd etter alle kunstens regler er det noe annet å kjøre på vinterføre enn om sommeren.

Sand skal brukes som strømiddel på de aller fleste fylkesvegene. Det er likevel slik at det er tillatt å bruke salt «for å forhindre glatt veg forårsaket av tynn is og rim» som preventivt strøtiltak. Slike forhold opptrer typisk om høsten ved høy luftfuktighet, etterfulgt av klarvær og mulighet for frost. Da kan det hende en opplever å se at det saltes på bar veg. Når slikt skjer er det fordi entreprenøren har oppdatert seg på de detaljerte værmeldingene de har, og det er meldt riming.

Vinterdrift er et eget fag og alle som utfører slikt arbeid har gjennomført kurs med eksamen.

Vi i Statens vegvesen ønsker ikke å bruke mer salt enn høyst nødvendig, og det forskes kontinuerlig på å finne alternativer. Statens vegvesen samarbeider blant annet med bilindustrien om RSI-prosjektet (Road Status Information), som vil gi bilføreren bedre sanntidsinformasjon om lokale friksjonsforhold.

Det er likevel slik at det er vanskelig å oppnå kravet til friksjon med bruk av sand eller salt under alle forhold. På trafikkerte veger må det ofte tilføres salt eller sand flere ganger i døgnet, da en stor del havner i veggrøfta når det har passert noen få biler. For å redusere saltmengden brukes saltløsning i stedet for tørrsalt. Et spørsmål å tenke over er om man som alternativ til salting er villig til å redusere kravet til friksjon og samtidig redusere hastigheten på vintervegene?

Som trafikant må du også være forberedt på at det kan være betydelig glattere enn det kravet som er satt i kontraktene. I motsetning til tidligere skal strøing starte umiddelbart når behovet oppstår. Entreprenøren har imidlertid en viss syklustid på seg til å gjenopprette godkjent friksjon; for den laveste vinterdriftsklassen er det fire timer. Selv om kravene i driftskontraktene er høyere enn tidligere, og entreprenørene setter sin ære i å opprettholde riktig og avtalt vinterstandard, vil man likevel møte krevende vinterforhold på vegen. Du kan derfor oppleve mye snø på vegen til hytta før den blir igjen brøytet.

Vegtrafikklovens §3 sier at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret». I §6 står det at fører skal avpasse farten etter forholdene. De fleste forstår at det er vinter. Hvor ofte kontrollerer du lysutrustning og vinterdekk? De fleste forstår at vinter ofte medfører vanskeligere lys- og kjøreforhold og med fare for viltpåkjørsler. Vi vet at bruk av refleks halverer antall ulykker. Likevel er det myke trafikanter i mørketiden, uten refleks, som du må oppdage i tide.

Vinterkjøring krever særlig fokus av sjåføren.