Styrer av Heimtun barnehage med kritikk av Vikna kommune

Mangelfull kompetanse

Tilsyn i Vikna: Barnehageansvarlig i Vikna kommune er rimelig fornøyd med avdekking av ulovlige forhold og stadfestelse av egen utilstrekkelige kunnskap om regelverk og lovforståelse. Kvalø skal løse dette med å stille strengere krav til barnehagenes dokumentasjon, skriver Brit Helen Helmersen Buvarp.

Tilsyn i Vikna: Barnehageansvarlig i Vikna kommune er rimelig fornøyd med avdekking av ulovlige forhold og stadfestelse av egen utilstrekkelige kunnskap om regelverk og lovforståelse. Kvalø skal løse dette med å stille strengere krav til barnehagenes dokumentasjon, skriver Brit Helen Helmersen Buvarp.

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Kommunen har i flere saker ikke vist vilje til å etterleve lovverket, og vi har måttet henvende oss til Fylkesmannen for å få hjelp i flere saker.

Innspill

Noen mangler - mye bra, er overskriften NA bruker fredag 20. januar, sammen med et stort bilde av Heimtun barnehage på Vikna. Artikkelen i NA har mange mangler, og lite er bra. Delkonklusjon i Fylkesmannen sin rapport er:

«Vikna kommune har ikke tilstrekkelig kunnskap om regelverket, herunder riktig lovforståelse, når det gjelder vilkår for dispensasjoner fra utdanningskravet og fra pedagogisk norm».

Med et enkelt søk på barnehagefakta.no, som er Utdanningsdirektoratet sin informasjonsside, kommer det frem hvilke barnehager i Vikna dette gjelder. Av 8 barnehager i Vikna kommune, gjelder dette 4 barnehager. Heimtun barnehage er ikke en av dem, men det er derimot begge av kommunens egne barnehager.

Fylkesmannen skriver i sin rapport at tema for tilsynet er kommunens ansvar som lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven §8 første ledd, der det står at kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Videre skriver de at sentral kunnskap for barnehage- myndigheten er å ha kunnskap om hovedregelen for krav om utdanning for ped. ledere, samt normen for pedagogisk bemanning.

NA bommer grovt med sin journalistikk og valg av illustrasjonsbilde i saken, når de velger bilde av en barnehage med økt pedagogisk bemanning og som har dette som et satsingsområde for å gi kvalitet til barn og foreldre.

Barnehagesektoren i Vikna har i flere år blitt administrert og styrt av personer uten pedagogisk kompetanse. Administrasjonens manglende kunnskap er dessverre synlig på flere områder enn det som kommer frem av Fylkesmannens rapport.

Fylkesmannen legger til grunn at regelverksbrudd i kommunen skyldes manglende kunnskap, ettersom man kan forutsette at alle kommuner ønsker å følge loven. I rapporten stiller Fylkesmannen spørsmål med hvilket annet grunnlag enn manglende kunnskap som kan være årsak til at en kommune ikke følger regelverket? Dette spørsmålet som Fylkesmannen reiser, hadde det vært fint om Trine Kvalø kunne svare på.

Vår barnehage har de siste årene blitt påført ett betydelig ekstraarbeid på grunn av kommunens manglende kompetanse. Som styrer har jeg på vegne av barn og foreldre gjentatte ganger stilt krav til kommunens etterlevelse av lovverk.

Kommunen har i flere saker ikke vist vilje til å etterleve lovverket, og vi har måttet henvende oss til Fylkesmannen for å få hjelp i flere saker. Vårt arbeid for å sikre et godt barnehagetilbud i Vikna, har ført til misnøye i administrasjonen og dermed et dårlig samarbeidsklima. Kommunens misnøye har vært så stor, at de har nektet å møte oss i vanskelige saker der vi har bedt om møte.

Da er det forunderlig å lese i rapporten at administrasjonen har jobbet mye med å forbedre samarbeidsklimaet. Administrasjonen har kanskje lyktes med å forbedre samarbeidet i politikerens øyne og med enkelte barnehager i kommunen, men hva har Trine Kvalø gjort for å forbedre samarbeidet med alle barnehagene?

Det jeg kan love både ansatte, barn og foreldre, er at oppvekstkontorets manglende profesjonalitet og bruk av autoritetsmakt, ikke er nok til at vår barnehage skal slutte å kjempe for førskolebarnas rettigheter.


Vi er stolte av at vi de siste årene, på tross av kommunens manglende kunnskap og samarbeid, har jobbet for:

1. At foreldre hos oss med tre barn i barnehagen nå får 50 prosent moderasjon for barn nummer tre.

2. At barn som skal begynne i barnehagen føres opp på skjema slik at foreldre kan benytte plassen fra den dagen de betaler.

3. At flere barn med særskilte behov nå får den hjelp og støtte som de har krav på.

4. At mange enkeltvedtak vedrørende barn med særskilte behov er kommet på plass, selv om dette på nytt er mangelfullt fra kommunens side.

5. At kommunens ulovlige tilbaketrekking av til sammen ca. 2.645.000 kroner for 2011, nå er blitt redusert med ca. 2.021.000 kroner. Dette har kommunen fremdeles ikke tilbakebetalt.

6. At vi har avdekket feilutregninger og feilutbetalinger av tilskudd. Flere av disse feilene som vi har varslet om, har ført til besparelser for kommunen.

Rapporten fra Fylkesmannen er omfattende og påpeker mange svakheter med kommunens utøvelse som barnehagemyndighet. Jeg deler ikke Trine Kvalø sin konklusjon om at rapporten ikke avdekker alvorlige avvik.

• Brudd på lovverket slik at barna ikke sikres pedagoger er i mine øyne alvorlig.

• Tilfeldig saksbehandling er i mine øyne alvorlig.

• Stadfestelse av manglende kunnskap i kommunens barnehagemyndighet er alvorlig.

• Uavklarte forhold rundt pedagogisk veileder er alvorlig.

Hvordan kan Trine Kvalø ut fra det Fylkesmannen påpeker i sin tilsynsrapport, uttale i NA at dette lett løses med å stille større krav til barnehagene? Er dette en god strategi for å få økt egenkompetanse, for å forbedre samarbeidsklimaet eller for å kvalitetssikre eget arbeid?

Når vi har ansvar for førskolebarn, har vi også ansvar for å stille spørsmål for å sikre kvaliteten i barnas hverdag.

Mer å lese på Namdalsavisa: