Små barns start på utdanningsløpet

Leiken skal være til glede

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Personalet må ha god kompetanse og kunnskap om små barns utvikling og hvordan de skal opptre for at barna skal få den nødvendige trygghet.

Innspill

Astrid Marsfjell Smevik og Kjersti Hovd, medlemmer i nettverket i Nord-Trøndelag «Morgendagens barnehage»

Hvilke utfordringer møter barnehagen når forholdene skal til rette på en slik måte at barnehagehverdagen oppleves som «bra nok» for de minste barna? Og hva er bra nok?

De minste barna i barnehagen trenger mest voksne som gir omsorg og trygghet, som ser dem i hverdagen og ivaretar hvert enkelt barns behov for leik og for å bli anerkjent. De trenger også tid til å venne seg til andre omsorgspersoner enn mamma og pappa.

Mange barn tar sine første skritt bort fra mamma og pappa og inn i det norske utdanningsløp, fra fylte 1 år. Regjeringen har vedtatt at alle barn har rett på barnehageplass fra fylte 1. år, når foreldrene er ferdig med sin permisjon. Hver enkelt kommune har ansvar for å kunne tilby plass, såframt foreldrene har søkt innen fristen til hovedopptaket og barnet fyller 1 år i løpet av høsten.

Hvem er det da som skal ta imot disse barna? Er det trygge og stabile voksne som har utdanning og erfaring knyttet til det å jobbe med små barn? Og bruker barnehage og foreldre nok tid til å gjøre overgangen fra hjem til barnehage god nok slik at barna ikke blir unødig stresset?

Er tre dager nok tilvenning for barnet som fram til nå i hovedsak har vært sammen med enten mamma eller pappa? Og vil personalet i barnehagen ha foreldrene rundt seg lenge nok til at han føler at det er trygt å slippe mamma og pappa og knytte seg til nye voksne som skal være de som gir den nødvendige omsorg de fleste våkne timer fra mandag til fredag hver uke?

Forskning viser at barna har høyere stressnivå når de er i barnehagen kontra når de er hjemme. May Britt Drugli sier om dette; Vi har normalt et relativt høyt kortisolnivå om morgenen. Deretter faller nivået til å være på sitt laveste om kvelden. Det er funnet at for mange av de yngste barnehagebarna forblir kortisolnivået stabilt høyt dagen gjennom i barnehagen, mens det faller som normalt på dager hjemme.

Dette kan tyde på at noen små barn er i en konstant fysiologisk beredskap for å takle utfordringer og vanskeligheter i barnehagen. Kanskje blir de gående for mye alene, uten å få den støtten de trenger fra voksne de er trygge på.

Trygghetssirkelen sier noe om at barna trenger voksne som er en sikker base og en trygg havn. Barna trenger støtte for sin utforskning, å bli passet på og få hjelp, oppmuntring, beskyttelse og trøst og hjelp til å organisere sine følelser.

Tema for årets barnehagedag er «Vi vil Leike»

For at barn skal få utvikle og praktisere den gode leken er det noen faktorer som må være på plass:

Barnehageloven sier at det skal være en pedagog på ni småbarn, utover dette sier den bare at det skal være tilstrekkelig personale. Som oftest legger eier seg på minstekravet og det fører ofte til at vikarer må inn hvis det oppstår fravær. Vikarene er ikke alltid kjent verken for barn eller foreldre. Dette kan skape stress hos barn og foreldre. Det kan også skape stress hos personalet, som både skal ta vare på barna og lære opp vikarer.

I Nord-Trøndelag er det lav andel med barnehagelærere som har småbarnspedagogikk. For at personalet skal kunne se og tolke barnets signaler, er god kompetanse nødvendig. Det er ikke nok å være glad i små barn for at du skal kunne gjøre en god jobb på småbarnsavdeling.

Personalet må ha god kompetanse og kunnskap om små barns utvikling og hvordan de skal opptre for at barna skal få den nødvendige trygghet. Det er derfor nødvendig at det tilbys flere studieplasser og mulighet for videreutdanning i småbarnspedagogikk

Om noen måneder er det på nytt klart for oppstart i barnehagen, da er det viktig at vi gir barnet og foreldrene tid nok til å bli kjent og trygg i barnehagen. For noen er kanskje tre dager tilvenning nok, men for mange barn trengs lengre tid for å løsrive seg fra mamma og pappa og bli trygg på en (flere) ny omsorgsperson.

Barnehagen må være åpne for at barn og foreldre får bruke den tiden de trenger og arbeidslivet bør tilby flere fleksible ordninger for familien som skal sende det de har mest kjært fra seg til nye omsorgspersoner. Hva med å utvide foreldrenes svangerskapspermisjon? Eller at siste del av permisjonen brukes til tilvenning? Kan forsommeren være en mulighet for tilvenning? Barnehagen må også aktivt informere foreldre om hvor viktig tilvenningen er for barnet

Det må settes av tid til fri leik i hverdagen, dagsrytmen må ikke legges opp slik at hele dagen går med til rutiner.

Personalet må kunne noe om leik og hvor viktig det er at barna får utfolde seg på egen hånd i leiken uten at voksne griper inn. Det er dermed ikke sagt at barna er overlatt til seg selv uten voksne. Personalet må kunne observere leiken og gripe inn når det er nødvendig, de må også gi inspirasjon og rom for leiken.

Leik har en egenverdi og vi må ikke ha fokus på læringsbegreper i enhver leik. Leiken skal være til glede og er barns måte å utforske verden på, bli kjent med hverandre og lære samarbeid.

Vi ønsker at:

Det tilbys flere studieplasser og ordninger som gir oss barnehagelærere med videreutdanning i småbarns pedagogikk. Det øker kompetansen hos pedagogiske ledere på småbarnsavdelingene.

Flere barnehagelærere med fordypning i småbarnspedagogikk vil etter vår mening gi en bedre hverdag og en høyere kvalitet på tilbudet til små barn.

Vi vil også utfordre barnehagene til å tilby fleksibel tilvenning for de yngste barna.

Mer å lese på Namdalsavisa: