Tvunget psykisk helsevern uten finansiering

Rådmann Ketil Sørvig.
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

Rådmann Ketil Sørvig.Foto: Bjørn Tore Ness

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Ketil Sørvig, rådmann Namsos kommune

Namdalsavisa skriver på lederplass 11 mars at Namsos kommune heller burde søkt lønnsrefusjon fra staten enn å stevne Helse Nord-Trøndelag for retten. Hadde det enda vært så enkelt.

Namsos kommune stevner Helse Nord-Trøndelag HF for å få avgjort det økonomiske ansvaret for gjennomføring av tvunget psykisk helsevern utenfor institusjon. Fylkesmannen anbefaler oss å gjøre det.

Her er NAs leder fra 11. mars:


Det er staten som dømmer mennesker til tvunget psykisk helsevern, mens det regionale helseforetaket ved spesialisthelsetjenesten har det faglige ansvaret for pasienter under tvunget psykisk helsevern. Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester – også til pasienter under tvunget psykisk helsevern. Pasientene det gjelder har ulike behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Noen kan ha behov for omfattende tjenester, mens andre primært har behov for beskyttelse mot seg selv – eller samfunnet har behov for beskyttelse mot pasienten.

Er pasienten plassert på institusjon så betaler staten utgiftene med tvunget psykisk helsevern. Er pasienten frisk nok til å flyttes ut av institusjon og over til tvunget psykisk helsevern i egen bolig i sin hjemkommune – så får kommunen regninga.

Namsos kommune mener at det er urimelig at staten ved helseforetaket slutter å dekke utgiftene når pasienten overføres til tvunget psykisk helsevern utenfor institusjon. Staten dømmer mennesker til tvunget psykisk helsevern - da må ikke staten løpe fra utgiftene med dette helsevernet når pasienten blir frisk nok til å bo i egen bolig.

Namdalsavisa mener på lederplass at Namsos kommune burde søkt lønnsrefusjon for utgifter med pasienter med tvunget psykisk helsevern. Det finnes ganske riktig en ordning for refusjon av utgifter i forbindelse med pasienter som trenger særlig ressurskrevende tjenester. Men dette er en ordning som er forbeholdt brukere i kommunene som har behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester – ikke samfunnsvern. Det blir feil å benytte en refusjonsordning for særlig ressurskrevende helsetjenester når utgiftene som ønskes refundert er samfunnsvern. Samfunnsvernet er bestemt av staten gjennom dom – omfanget avgjøres av sakkyndig i helseforetaket – godkjennes av statsadvokaten hvert 3. år – regninga havner hos kommunen.

Namsos kommune mener at staten, fortrinnsvis ved kriminalomsorgen, burde stille opp med særlige finansieringsordninger for disse pasientene og opplever at Helse Nord-Trøndelag HF er enig i dette. Namsos kommune har blitt anbefalt av Fylkesmannen å prøve dette rettslig for å få avklart ansvarsforholdet. Namsos kommune har ingen andre instanser i staten å stevne for retten enn Helse Nord-Trøndelag HF – derfor søksmålet mot helseforetaket.

Namdalsavisa etterspør faglig kompetanse og et apparat hos Namsos kommune som kan håndtere pasienter idømt psykisk helsevern. Namsos kommune har både kompetansen og dette apparatet, men ønsker at finansieringen av et tiltak bestemt av staten også kommer fra staten. Heldigvis er Namsos en kommune med robust økonomi - for en mindre kommune ville situasjonen fort vært mye verre å håndtere økonomisk.

Namdalsavisa beskylder Namsos kommune for å skyve enkeltpasienter foran seg i denne saken. I Norge er det svært få mennesker som er idømt tvunget psykisk helsevern og som bor i egen bolig - og i Namsos kommune gjelder dette som omtalt kun én person. Dette kan ikke bety det samme som at Namsos kommune ikke kan ta opp finansieringen rundt denne gruppen.

Namsos kommune har søkt å ivareta denne personen på best mulig måte gjennom å yte gode tjenester og informere vedkommende og pårørende om bakgrunnen for at kommunen nå stevner helseforetaket.

Mer å lese på Namdalsavisa: