Hvem er den gode lærer? Hva påvirker læring?

Lærerne gjør sitt ytterste

roser lærerne: Leif O. Skillingstad  (til venstre) og Knut Erik Heia i Utdanningsforbundeti Namsos roser sine kolleger for å ha jobbet målrettet og godt for å forhindre at nedskjæringene i Namsos kommune skal føre til at elevene blir skadelidende.

roser lærerne: Leif O. Skillingstad (til venstre) og Knut Erik Heia i Utdanningsforbundeti Namsos roser sine kolleger for å ha jobbet målrettet og godt for å forhindre at nedskjæringene i Namsos kommune skal føre til at elevene blir skadelidende.

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Innspill

Lærere og ledere i oppvekstetaten i Namsos fortjener skryt for jobben de gjør. De gjør en viktig og god jobb på vegne av oss andre.

Skolens oppgave er å utvikle hele mennesket, både faglig og sosialt, slik at elevene er i stand til å tre inn i samfunnet de skal være en del av. Elevene skal forberedes på livet etter skolen, og skal ønske å være en del av det. Elevene skal ha tro på at de mestrer kunsten å leve.

Sentrale prinsipper i fellesskolen er likeverd, inkludering og tilpasset opplæring. Det betyr at opplæringen skal være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger.

For å gi et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud, må skolen derfor gi en variert og differensiert opplæring.

Rammene for opplæringen varierer. Dermed varierer muligheten til å gjennomføre opplæringen, og å få de resultatene som vi alle ønsker for elevene.

I 2013 mottok 11,9 prosent av elevene i Namsos spesialundervisning. Tallene for 2016 er ennå ikke publisert, men i 2015 var samme gruppe redusert til 4,8 prosent. Bakgrunnen er endrede kommunale retningslinjer. Resten av landet ligger på 7,9 prosent og vår kommunegruppe ligger på 8,2 prosent. Tallene er hentet fra KOSTRA og GSI.


150 grunnskolelærere på skolebenken for å bli bedre

Namsos-elever leser ikke godt nok

Det står for dårlig til med leseferdighetene til grunnskoleelevene i Namsos. Nå tas det grep for å skolere lærerne i leseopplæring.

 

Retten til spesialundervisning, om en ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen, ligger fast. Hvordan kan det ha seg at vi har lavere andel? Har elevene i Namsos lettere for å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, eller er lærerne bedre? Antallet som skulle motta spesialundervisning ble vedtatt redusert og timene fjernet. Elevene, de er fortsatt de samme. Dette påvirker læringen.

For å styrke blant annet leseopplæringen, lå det tidligere flere stillinger knyttet til «tidlig innsats». Disse ble tatt bort høsten 2015 og er en del av de 13 årsverkene skolene til sammen er redusert med i 2016. Namsos kommune mottar ca. 5 millioner kroner som er øremerket for å øke lærertettheten (2016-2017). Det skulle tilsi omkring 7 årsverk. Det vil si at reduksjonen i realiteten er på omtrent 20 årsverk. Om det da settes inn fire stillinger som resultat av overføringene, er realiteten allikevel en reduksjon på 16.

Justeringer for elevtall påvirker slike regnestykker i liten grad, da antallet klasser er stort sett stabilt. Spørsmålet blir da: Hvem er ansvarlig for resultatene?

Intensjonen fra utdanningsministeren med å sende pengene var å sjekke om det hadde effekt å sette inn flere lærere. Svaret han får blir feil.

Rammene for å drive opplæring er redusert gjennom flere år, og vi bruker mindre enn mange av de kommunene vi liker å sammenligne oss med. Er det da naturlig å rette pekefingeren mot den som er satt til å gjøre jobben? Om jeg er på en stor butikk med masse folk og lite betjening, vil det tjene lite å snakke negativt om de som tross alt er på jobb, om man ikke får forventet service. Det er en selvfølgelig sammenheng mellom hva som legges inn og hva som kommer ut, i skolen som andre plasser.

Namsos kommune har vært gjennom en økonomisk hestekur. Fra å ha røde tall har vi snudd til budsjett og regnskap med store overskudd. Dette overskuddet kommer ikke av seg selv. Det er et resultat av reduserte overføringer innad i kommunen. Oppvekst har tatt sin nødvendige del av denne reduksjonen. Det har selvfølgelig medført økt belastning på de som jobber i sektoren. På tross av de rammene som sektoren jobber under, gjøres det en fantastisk jobb. Dette er medarbeidere som gjør sitt ytterste for at andres barn skal bli sett og hørt. At alle skal føle seg betydningsfulle, og bli gjort i stand til å mestre det samfunnet de skal være en del av.

De jobber målrettet og godt for å forhindre at nedskjæringene skal føre til at elevene blir skadelidende. De er profesjonelle som jobber sent og tidlig for at Namsos kommune skal kunne gi faglig og sosial kompetent opplæring. Det er disse lærerne som utøver samfunnsmandatet på vegne av kommunen.

Dette er arbeidstakere som lojalt stiller opp for sin arbeidsgiver. Når disse arbeidstakerne oppfatter at deres innsats ikke blir satt pris på, men heller uttrykt negativt, legges veien åpen for en utvikling ingen er tjent med: Lærere som ikke gjør sitt ytterste for at Namsos kommune skal få utøvd sitt samfunnsmandat. Vi er grunnleggende avhengig av den autonome lærer; den godt utdannede læreren som har evne, vilje og mot til å utvikle skolens virksomhet til beste for eleven. En lærer som har kompetanse i å begrunne de valg som gjøres på bakgrunn av innsikt i læreplan, faget og eleven.

Vi er avhengig av lærere som utøver sitt profesjonelle skjønn, og utfører sitt yrke selvstendig. Det er fundamentalt og en forutsetning for skoledrift.

Skolen er til for elevene, og må tilpasses den enkelte elev. Opplæringsloven er klar på dette området. Det vil si at opplæringsmetoden vil variere etter hvem som skal motta kunnskapen.

Opplæringslovens klare krav om at undervisningen skal tilpasses hver enkelt elev, medfører at den må varieres ut fra mottakerens evner og mulighet til å motta læringen. Alle elever lærer forskjellig, og undervisningen og metoden må varieres.

På lik linje med variasjon i elever, varierer resultatet på nasjonale prøver fra år til år på de ulike skolene. Noen år er vi over-, andre under resultatene for fylket. Å trekke fram enkeltresultat, og trekke konklusjoner, er en øvelse som krever fantastisk innsikt og kunnskap. Å mene seg kapabel til å trekke disse konklusjonene er risikosport. Utrolig mye påvirker elevenes læring.

Vi vil avslutte med å si at det innenfor hele oppvekstsektoren i Namsos gjøres en formidabel og god jobb innenfor de rammene vi har i barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er dyktige, oppdaterte, kunnskapsrike, lojale og hardtarbeidende kolleger, som alle fortjener skryt for den jobben de gjør, også innen leseopplæring.

Mer å lese på Namdalsavisa: