Namsos ungdomsskole og oppvekstsjefen:

Historia gjentar seg

NEDSLITT Tidligere rektor ved Namsos ungdomsskole mener oppvekstsjefen i Namsos kommune har vært for passiv i forhold til å ta tak i vedlikeholdet ved skolen.
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

NEDSLITT Tidligere rektor ved Namsos ungdomsskole mener oppvekstsjefen i Namsos kommune har vært for passiv i forhold til å ta tak i vedlikeholdet ved skolen.Foto: BJØRN TORE NESS

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Flere nyheter

Nummer ni på Beitostølen

– Et skikkelig kick!

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

REPLIKK

NA har satt søkelys på inne- og uteområdet på Namsos ungdomsskole. Det er prisverdig. Og sterkt avslørende: Oppvekstsjefen i Namsos har fått øynene opp for hvordan situasjonen på skolen er. Som øverste ansvarlig for alt som har med grunnskoledrift å gjøre, der innblikk i barns og voksnes arbeidsforhold og –miljø er det mest sentrale, må han oppdateres gjennom NA. ”Etter bildene i avisa å dømme, er det store behov for rehabilitering”, sier han. Det betyr at dersom NA ikke hadde valgt å sette søkelys på situasjonen, vill han sannsynligvis ha svevd i vanlig uvitenhet. Det er utrolig, svært alvorlig, men dessverre ikke første gangen det skjer.

Namsos ungdomsskole ble renovert i 1999/2000. Også da var oppvekstsjefen tilsynelatende ”uvitende” og passiv, til tross for at interne tilstandsmeldinger over flere år hadde beskrevet alarmerende forhold. Etter kraftige initiativ fra foreldre og skole, var det kommunelegen i Namsos som satte foten ned og krevde tiltak, ellers ville han stenge skolen. Kommunelegen opererer etter nøyaktig det samme lovverket som oppvekstsjefen, bare med noe mer legal styrke til å sette en absolutt grense, noe det virka som oppvekstsjefen hadde vanlig vegring for. De midlene som trengtes for å oppgradere skolen, viste seg plutselig å være tilgjengelige, til tross for oppvekstsjefens serie av meldinger om manglende midler og spareanmodninger. Forholdet mellom innsyn, behov og reell vilje til tiltak, ser ikke ut til å ha endra seg mye. Forklaringa kan være at NA ikke realitetsorienterte oppvekstsjefen i 1999.

Neste renoveringsprosess på skolen kom da alt av elektrisk anlegg måtte skiftes. Anlegget hadde historie fra 1949/1950, og var til de grader farlig i drift. Igjen var det skolen og foreldrene som aksjonerte, ikke oppvekstsjefen. Årlige tilstandsrapporter og vernerunder forsvant i tåka på nivået over skolen, med tilbakemelding fra oppvekstsjefen om at ”joda, han hadde lest dem”. Ferdig med det. Men kommunen hadde i følge oppvekstsjefen ”så mange andre viktige ting å bruke pengene på”, fulgt av vanlig svada om innsparing. Først da det ble påvist krypstrøm mellom panelovnene på klasserommene, kom det reaksjon, men fra eiendomsavdelinga, ikke oppvekstsjefen. Det virka igjen som om oppvekstsjefen var fritatt fra å orientere seg om gjeldende lovverk om sikkerhet, selv om den utførende delen av det var delegert til eiendomsavdelinga. I stedet for å være en aktiv pådriver for kvalitet og sikkerhet, inntok han den passive og usynlige rollen, og overlot til andre å kjempe fram helt nødvendige forbedringer.

Det har vært mange initiativ fra skolen om å få skoleplassen oppgradert. I sin tid laga Roy Blom tegninger for hvordan skoleplassen kunne utformes, det ble søkt om tippemidler og en svært begrensa sum ble bevilga fra Namsos kommune som egenandel. Igjen var det skolen, foreldrene og eiendomsavdelinga som fikk til et samarbeid, nok til at sandvolleyballbane og et lite amfi ble realisert. Det var betydelig dugnadsinnsats til dette, slik tippemiddelordninga forutsetter. Oppvekstsjefen var som vanlig fraværende i prosessen. NA hadde sikkert mer interessante ting å ta opp i sine spalter, og dermed var ikke dette prosjektet innafor oppvekstsjefens interesse, virka det som. Det var ingen bilder i avisa han kunne bedømme etter.

En skal ikke gå langt utenfor Namsos kommune for å finne oppvekstledere som både engasjerer seg i skolenes ve og vel, sørger for at skoler er sikkerhetsmessig og standsmessig oppgradert, sørger for tilstrekkelige budsjettmidler og den betydningen fysiske forhold skal ha som en viktig del av elevenes læringsmiljø. I Namsos ser dette ut til å være tåkelagt. Eksemplene er mange. Skole og foreldre bør merke seg oppvekstsjefens bruk av kommentarer i grammatisk passiv form: ”NUS må prioriteres, bevilgningene skal vurderes”. Grammatikken er ikke tilfeldig. Noen andre enn oppvekstsjefen skal som vanlig i sving, og dersom resultatet ikke blir noe særlig, kan han fra sitt passive ståsted skylde på andre. I kommunestyret 27.10.16 la han fram en tilstandsrapport som tydelig påpekte svært lave grunnskolepoeng på 10.trinnsnivå og svært lave tall for ungdomsskole-elevenes trivsel på skolen. At det kan være en sammenheng mellom fysiske omgivelser på skolen, trivsel og resultat, ble ikke berørt av oppvekstsjefen. Veien fra statistikk og tall til tiltak ble etterlyst fra politikerne. Så ble alt som før. Helt til NA kom på banen. Sannsynligvis vil ny stillhet i form av umulig lave bevilgninger bli fortsettelsen, med mindre det kommer en allianse mellom skolen, foreldrene og noen som kan sette absolutte krav til standard. Slike krav vil neppe komme fra oppvekstsjefen i Namsos.

Det er bra NA er aktiv med å belyse situasjonen på skolen. At det som kommer fram i avisen er oppvekstsjefens kilde til bedømming av skolens tilstand, er oppsiktsvekkende. Men det forklarer dessverre hvorfor situasjonen er som den er på Namsos ungdomsskole.

Mer å lese på Namdalsavisa: